Bak smilene skjuler Helene (20) en kamp ingen ser: – En følelse av tomhet

3 hours ago 2



– Jeg må lade opp alene, ellers kan jeg ikke prestere på noe som helst plan, sier hun.

Hun beskriver seg selv som «høytfungerende deprimert».

Et begrep som har dukket opp i flere videoer på TikTok, blant annet under emneknaggen «high functioning depression».

Det viser til en tilstand der man fungerer godt i hverdagen, men samtidig strever med indre nedstemthet, lav energi og følelsen av å være tom.

Videoene på TikTok beskriver fenomenet, gir eksempler på tegn og viser hvordan det kan se ut i hverdagen.

Bak fasaden

For Helene Myhre handler «høytfungerende depresjon» om å balansere to verdener.

En der hun leverer på jobb og fremstår energisk, og en annen der hun kommer hjem med helt flate batterier.

Har du hørt om begrepet høytfungerende depresjon før?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Helene har to jobber hun trives i. Hun jobber som selger i en klesbutikk og som TikTok-ansvarlig for et kjøpesenter.

– Det er kjempegøy, jeg møter masse fine folk, sier hun.

Helene Myhre

På Carlings jobber Helene som selger. En vanlig arbeidshverdag består av å hjelpe kunder, pakke opp klær og rydde i butikken.

Foto: Linea Anvik / NRK

Men bak fasaden krever det mye krefter.

– På de dagene hvor jeg ikke har noe batteri, så krever det mye. Men jeg gjør det.

Når arbeidsdagen er over, er kontrasten stor.

– Jeg pleier jeg å legge meg i senga, skrolle litt på TikTok eller se på en serie, sier hun.

Helene Myhre

Helene fant begrepet «high functioning depression» på TikTok. Hun kjenner seg igjen i beskrivelsen av å fungere på jobb, men samtidig føle seg deprimert.

Foto: Linea Anvik / NRK

Små oppgaver som å rydde eller lage mat kan føles uoverkommelige.

– Jeg kan få følelsen av tomhet, at ting ikke har mening. Det kan dukke opp på en helt vanlig dag.

Når hjelpen uteblir

For Helene er dette ikke bare et uttrykk for introversjon eller å ha det «litt kjipt» i perioder.

Hun bærer med seg tunge erfaringer: tap av nære familiemedlemmer og sykdom.

– Jeg har hatt en fin barndom, men mistet pappa i 2021. Etter det har det vært flere dødsfall og mye sykdom. Det setter spor, sier hun.

Helene har forsøkt å få profesjonell hjelp.

Hun ble henvist til Distriktspsykiatrisk senter (DPS), men fikk avslag etter to vurderingstimer. Dette har hun fortalt om i flere medier tidligere.

– Det gjør noe med deg når du endelig tør å be om hjelp, og så får du ikke det, sier hun.

Helene Myhre

Helene mener det er lett å bli misforstått når man ikke har en diagnose.

Foto: Linea Anvik / NRK

Hun er ikke alene.

Så langt i 2025 får rundt én av tre voksne avslag når de henvises til psykisk helsevern. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet. Blant barn og unge er det rundt én av fem.

Professor i kulturpsykologi Line Joranger ved Universitetet i Sørøst-Norge mener at løsningen ikke alltid ligger i helsevesenet alene.

– Jeg tror den beste medisinen er mennesker. Å tørre å snakke om det med venner og ha sosiale arenaer å gå til, kan være avgjørende, sier hun.

En tilstand som ofte går under radaren

Joranger mener at det er mange som kan kjenne seg igjen i begrepet «høytfungerende depresjon».

Hvor mange som sliter med dette er vanskelig å si, fordi tilstanden ofte går under radaren.

– Det er mennesker som fungerer bra utad, men som føler seg nedstemt på innsiden. De går på jobb og gjør sine daglige funksjoner, men uten å føle reell glede.

Line Joranger har langt lyst hår, hun har på seg en grå genser og ser inn i kamera.

Professor Line Joranger mener at «høytfungerende depresjon» er et begrep som har kommet i nyere tid, og har mange likhetstegn til depresjon.

Foto: Dina Gjertine Svendal Kleiven / NRK

Hun tror en av årsakene kan være sosiale medier og presset unge kan møte der.

– Veldig mange får den bekreftelsen de trenger gjennom likes på sosiale medier.

TikTok-effekten

Professor Ole Jacob Madsen mener dette er del av en større trend der sosiale medier har blitt en viktig arena for psykisk helse – på godt og vondt.

  • Ole Jacob Madsen

    Ole Jacob Madsen

    • Professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo

– Det kan være en kilde til å få informasjon og bli opplyst om ulike tilstander. Men det kan også føre til det vi kaller sosial smitte, med mer selvmonitorering og at folk føler seg sykere enn de er, sier Madsen.

Han peker på at mange nå oppsøker psykolog etter å ha sett videoer fra helseinfluensere, eller på TikTok som beskriver symptomer og diagnoser.

– Det kan føre til økt pågang på tjenestene, og i noen tilfeller til at man søker en diagnose som gir både forklaring og legitimitet, sier han.

Madsen understreker at det er viktig å møte slike inntrykk med kildekritikk.

– Undersøk hvem som står bak informasjonen, og oppsøke flere kilder samtidig. Gjerne noe som også er fagpersoner eller som er knyttet til vitenskapelig forskning.

Funnet egne verktøy

For Helene kan det være vanskelig å skille mellom om hun faktisk har en tilstand, eller om hun bare søker noe å kjenne seg igjen i.

– Man kan bli forvirret. Siden jeg ikke har en diagnose, er det vanskelig å få folk til å forstå. Jeg er redd for at de bare skal tenke at jeg er lat.

Helene Myhre

Helene var lenge redd for å sette en merkelapp på seg selv. Nå har hun funnet trygghet i å akseptere hvem hun er

Foto: Linea Anvik / NRK

– Jeg er den jeg er, og jeg sliter med det jeg sliter med. Det betyr ikke at det er noe galt med meg. Jeg tror man må starte med aksept og jobbe fra innsiden.

Hun har hun funnet egne verktøy: meditasjon, pusteøvelser og dagbok.

Hver dag skriver hun tre ting hun er takknemlig for og tre gode ting om seg selv.

– Det handler om å koble på den positive delen av hjernen, sier hun.

20-åringen har fortsatt dager der energien er lav, men hun har lært strategier for å håndtere presset og kjenner seg bedre rustet enn før.

– Jeg jobber konstant med meg selv, selv om det kanskje ikke synes på utsiden, sier hun.

Hei!

Tusen takk for at du leste saken! Har du innspill, eller tanker om noe jeg bør se nærmere på? 

Send meg gjerne en e-post. 

Publisert 30.11.2025, kl. 07.36

Read Entire Article