Barn må ha stressleker på skolen – forsker bekymret

– Det er mye enklere å konsentrere seg når jeg har noe i hendene mine. Jeg ønsker meg strikk på stolen, sier eleven Brage ved Vaulen skole.

Mange leketøysbutikker NRK har vært i kontakt med i Skandinavia, melder om økt salg av stressleker eller fidgetleker til barn de siste årene.

NRK har etterspurt tall, men det vil de ikke gå ut med av konkurransehensyn.

En av de største nettbutikkene på nett, Lekekassen.no, sier at stressleker til barn er meget populært.

Også Lekeakademiet forteller om en oppsving.

– Vi opplever en økende interesse og generelt salg av stressleker og fidgetleker. I løpet av det siste året er dette en av de mest besøkte kategorier på vår norske nettside, sier markedssjef i Lekeakademiet, Stephanie Payer-Lemming.

Også Extra leker har merket salget av stressleker de siste årene.

– Vi ser at salget av fidget-leker har gått noe ned sammenlignet med i fjor, da interessen var spesielt høy. Samtidig ligger vi over nivået fra 2023, sier markedssjef i selskapet, Daniel Lilleskog.

Mange bruker stressleker

– Dette er noe som har kommet for å bli i skolen, sier rektor ved Vaulen skole i Stavanger, Gunn Reidun Tednes Aaserød.

Ved denne skolen har de tatt i bruk flere typer stressleker de siste årene.

– Vi bruker relativt mye, faktisk. Vi bruker Play-Doh, stressballer og noen ringer vi deler ut til ungene, sier Aaserød.

Hun mener barn er mer stresset nå enn hva de har vært før, og at slike type leker har en beroligende effekt på ungene.

– Å få lov å ha en strikk på stolbeina eller Play-Doh mellom fingrene gjør noe med den indre uroen, og veldig mange av ungene selv sier at de syns det hjelper. Det er lettere å holde seg rolige hvis de får lov til å få utløp for den energien de kjenner på inni seg. Det er en form for stressmestring for barn, sier hun.

Eleven Brage sier at det hender at han kjeder seg en del i timene, og at han da ofte legger hodet på pulten.

– Når jeg får lov til å holde på med ballen, hjelper den meg til å ikke kjede meg.

Rektor Aaserød forklarer at veldig mange barn vil ha stressleker i beredskap når de kjenner på seg at de selv begynner å bli urolige.

– De sier ofte at de kan kjenne på kroppen selv at nå begynner jeg å nærme meg et punkt der det ikke går mer. Mange barn sier det hjelper. Vi har en annen skolehverdag nå enn vi hadde før, sier hun.

– Og dette er ikke bare for elever med ADHD-lignende symptomer?

– Nei, dette er alle former for elever. Inkludert rektor. Om jeg sitter og tenker eller har behov for å roe meg selv ned, har jeg faktisk en boks Play-Doh selv.

Stadig flere med ADHD

Samtidig som det selges flere stressleker, øker også tallene på barn som får påvist ADHD-symptomer.

En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) fra oktober viser at stadig flere får ADHD-diagnose i Norge. Fra 2010 til 2022 fikk hele 89.371 barn og unge under 30 år diagnosen.

Forsker ved læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, Cecilie Evertsen, sier at det er mye som tyder på at barna våre er i ubalanse.

– Det at denne typen leker selger så godt, er jo et tegn på at voksne leter etter verktøy for å hjelpe barn i balanse igjen.

Hun mener at denne ubalansen kan bidra til at det er vanskelig å konsentrere seg og samhandle med andre på konstruktivt vis.

Evertsen tror ikke nødvendigvis at økningen i salget av stressleker til barn og tallet på barn med ADHD-symptomer har noen sammenheng.

– For barn med milde reguleringsvansker kan nok disse leketøyene være til hjelp i noen situasjoner, men vi må nok tenke litt mer helhetlig rundt det, sier hun.

Måten vi lever på, får barn i ubalanse, ifølge forsker

Hun mener likevel det er mye som tyder på at barn med ADHD-symptomer kan få redusert sitt symptomtrykk ved å få mulighet til mye bevegelse på starten av en skoledag, men også hyppige doser av bevegelse gjennom dagen.

– Lek i natur og bruk av de store muskelgruppene ser også ut til å gi barna med disse symptomene en bedre kapasitet for å kunne regulere seg.

Evertsen mener at måten vi lever på kan være med på å sette barn i ubalanse.

– Noen har selvsagt også en genetisk sårbarhet, men statistikken viser at det er en økning i barn som sliter med søvn. I tillegg leker barna og beveger seg langt mindre enn før, sier hun.

Hun trekker også frem at mengden råvarebasert kost er sterkt redusert, og at mengden med analoge samspill er redusert.

La barna få mentale pauser

Evertsen mener vi som foreldre må ha et mye mer bevisst forhold til skjermbruk hos barna våre. I tillegg bør hverdagen deres inneholde fysisk aktivitet og rom for mentale pauser.

– Altså ingen stimuli utenifra. Det gir barnehjernen rom for lading, som potensielt frigjør kapasitet til å være mer balanserte på innsiden, og dermed regulerte på utsiden. Det kommer dermed noe godt ut av at et barn må kjede seg litt.

Evertsen mener det nok er mange barn som ikke hadde hatt behov for stressleker om hverdagene deres var bygget opp for å sette dem i balanse.

– For meg er det stor forskjell for å legge til rette for rom for hvile, og å gå inn for å kjede barn. Men det kan hende de kjeder seg når ting blir rolig om de er vant til å bli stimulert hele tiden, sier Evertsen.

Vaulen skole er nå en av mange skoler som er i gang med å implementere hjernevennlig skole.

Målet er å redusere stress både hos barn og voksne.

– Lek og sansestimulering er en av tingene vi bruker, men og fysisk aktivitet, sier rektor Aaserød.