Barnevernvakten: – Skal vi ringe politiet for deg?

3 hours ago 2

Barne- og familieminister Lene Vågslid ble med Barnevernvakten i Oslo på jobb.
Barn rekrutteres til vold via sosiale medier som TikTok og Snapchat, men utgjør likevel en liten del av statistikken.
En stor utfordring i dag er barna som faller mellom psykiatrien og barnevernet – og ender opp i sistnevnte.

Noen timer tidligere gikk Vågslid opp trappene til andre etasje på politihuset på Grønland i Oslo.

Det er her Barnevernvakten i Oslo holder til – akuttberedskapen for hovedstadens mest utsatte barn.

Statsråden skal følge Heidi, Beate og Nina og nestleder Susanne Devik Hope på kveldsvakt.

Foran en vegg av kosedyr får vi høre om de sakene som følges tett akkurat nå:

Unge gutter som presses til voldsoppdrag, jenter som er savnet fra institusjoner og tenåringer som kan ha forsvunnet inn i Oslos rusmiljø.

– Utenom det så er det kjøpt inn fire pledd. De skal ned i bilene, to i hver, til eventuelle nyfødte som fryser, sier en ansatt som er i ferd med å klokke ut av dagvakten sin.

Denne høsten har barna som trenger barnevernet, også gjort mange redde.

Tenåringer kastet granater i Pilestredet og på Strømmen. Kripos advarer om rekruttering til vold via TikTok og Snapchat. Flere titalls oppdrag skal være avverget.

– Man har sett barn bli utnyttet før, men den typen rekruttering er et relativt nytt fenomen: At det går gjennom ulike ledd og er så systematisk. Barn kan til å begynne med være motivert, men så kan de ikke trekke seg ut og står dermed i en situasjon der de utnyttes, sier Younas Mohammad-Roe, leder for Barnevernvakten i Oslo.

– Der må vi i barnevernet være gode til å få til en relasjon der barnet kan åpne seg om hva som har skjedd og hvorfor, fortsetter Mohammad-Roe.

En ensom julestjerne henger i vinduet over Beate da vakttelefonen ringer.

Det gjelder en tenåringsjente som er i trøbbel. Situasjonen er i ferd med å eskalere der hun er.

I løpet av kort tid blir det flere telefoner.

– Skal vi ringe politiet for deg? spør Heidi, som sitter med ryggen til Beate.

Så tar vaktlaget en avgjørelse om at de må dra ut for å møte jenta ansikt til ansikt.

Statsråden havner i midtsetet bak i den lille Kia-bilen til Barnevernvakten, som svinger seg gjennom sentrumsgatene.

Fremme på adressen forsvinner Susanne og Heidi inn for å snakke med jenta.

– Hva tenker du nå som du ser dette utspille seg live?

– Jeg tenker at de gjør en enormt viktig jobb, svarer Vågslid fra baksetet.

– Og så hører vi her under bilturen hvordan de står i vanskelige vurderinger, men de låser seg ikke til noen fordommer eller forestillinger i forkant. De er opptatt av å gå inn i situasjonen og finne ut hva de kan hjelpe med, sier statsråden.

Mens luften raskt svinner fra bilkupeen, forteller Vågslid at hun er godt kjent med kritikken mot barnevernet som kommer fra mange ulike kanter.

– Og vi har utfordringer, for all del, men den daglige jobben som skjer her, med folk som tar telefonene, reiser ut og hjelper familiene; de utgjør en enorm forskjell i folks liv, sier hun.

– Politiet kaller dem samfunnets engler, og jeg er enig.

Et av spørsmålene Barnevernvakten får ofte i desember, er om de ser en oppgang i saker i julen.

Svaret på det er nei. Det viser statistikken deres.

– Men de sakene vi har, særlig julaften, på kvelden, de gjør et stort inntrykk. Det er klart det er spesielt når du har det så vanskelig at du må ha Barnevernvakten hjem til deg på julaften, forteller nestleder Susanne Devik Hope.

Noe annet statistikken forteller om de 3378 barna som Barnevernvakten i Oslo bisto i 2024, er at det var en liten andel som dreide seg om barnets kriminalitet:

Under fem prosent, noe som likevel utgjorde 142 barn. Og i 2025 holder andelen seg stabil.

Det er langt vanligere at Barnevernvakten må hjelpe til på grunn av konflikt i hjemmet, fysisk mishandling eller fordi barn er savnet av foreldre eller institusjonen de bor på.

Bilen til Barnevernvakten har naturligvis barnesikring på bakdørene. Både statsråden og VG sitter fast, mens tiden går og luften stadig blir tynnere.

Utenfor bilen har politiet nå kontroll på situasjonen.

Vågslid vil tilbake til politihuset for å følge arbeidet til Barnevernvakten.

Det er nå krabbingen begynner.

Først frem til forsetet, så ut via passasjerdøren, lutrygget, før hun diskret åpner bakdøren for VG.

Tilbake på politihuset har Barnevernvakten fått inn enda en hastesak og rykket ut.

Spørsmålet er om det er nok plasser til begge barna de har møtt i kveld.

Per nå er det kun én ledig seng på akuttinstitusjonene i hele Oslo kommune til denne typen plasseringer.

– Vi er litt stresset for det også da, sier nestleder Susanne.

Heidi krysser fingrene og forteller at akuttplasser var et stort problem for et par år siden. Da kunne barn i verste fall havne i arresten fordi det ikke var andre alternativer.

Nå er situasjonen langt bedre. I dag trekker leder Mohammad-Roe frem tilfellene som faller mellom psykiatrien og barnevernet som én av de største utfordringene.

– Vi kan oppleve å stå i en situasjon der vi mener at de som har best kompetanse til å hjelpe barnet nå, er psykiatrien, men så ender barnet likevel opp i en barnevernsinstitusjon – fordi terskelen for å bli innlagt i helsevesenet er høy, forklarer Mohammad-Roe.

Jenta som nestleder Susanne og Heidi rykket ut til, er også et grensetilfelle.

Vilkårene for å ta i bruk tvang er svært strenge, men akkurat nå mener de at jenta trenger å bli plassert i alle fall for denne natten.

Vågslid sitter i en sofa og følger de løpende vurderingene.

– Her ser vi at lovverk, regler og praksis sammen ender opp i ekstremt vanskelige vurderinger. I barnevernsdebatten kan du av og til få et inntrykk av barnevernet i Norge bare kommer og henter unger. Sånn er det ikke. Det er veldig strenge regler og vilkår, sier hun.

Kort tid senere stikker Susanne bortom igjen og forteller at juristen har godkjent at jenta skal plasseres.