Bestselgerforfatteren mener det er én ting alle bør vite om søvn

Det er mandag morgen, og vekkerklokken skriker som en brannalarm. 

Du leter febrilsk etter mobilen, forsøker å åpne øynene akkurat nok til å finne «slumreknappen» – og så kan du puste ut.

Øynene glir igjen, og du håper at de ekstra tre minuttene vil ta igjen for alle timene du febrilsk forsøkte å sovne kvelden før. 

Kjenner du deg igjen? 

Da bør du lese videre. 

– Jeg sovner veldig fort

Noen sovner idet de lukker øynene. For andre kan det være en prøvelse tyngre enn et maraton. 

Giulia Enders, forfatteren bak bestselgeren «Sjarmen med tarmen», tilhører den første gruppen.

– Noen ganger, når det skjer mye og jeg har jobbet hele uka, kan det hende at jeg våkner midt på natten, men som oftest sover jeg godt. Og jeg sovner veldig fort.

To gode indikatorer for om du har sovet godt nok er at du er opplagt og at du har prosessert det som skjedde dagen før, ifølge Giulia Enders. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Den tyske legen og forskeren var nylig i Oslo i forbindelse med utgivelsen av sin andre bok «Organisk», som blant annet gir et dypdykk i hvordan søvn fungerer. 

Og lite tyder på at det er tilfeldig at hun selv sover godt.

Ond sirkel

Det er nemlig mye som skiller dem som sover godt og ikke, ifølge Enders. 

Noen har stressende liv der kroppen er i alarmberedskap hele dagen. Andre har kroniske sykdommer som påvirker søvnen, og noen har vaner som «pisker opp kroppen» som å spise eller trene sent. 

Og så er det den kaffen, da. 

– Det er typisk at folk sier at «å drikke kaffe sent påvirker ikke meg, for jeg sovner jo så lett», men det er en misforståelse, fastslår Enders.

Her er forskningen nemlig klokkeklar: Søvnkvaliteten blir målbart dårligere når du drikker kaffe sent på dagen.

Noen studier sier at man bør drikke siste kopp klokken 16, andre sier 12. Men det viktigste er å følge med på hvordan man føler seg når man våkner, sier legen.

Hvis du fortsatt er trøtt når du våkner og føler at du «må» ha en kaffe for å fungere, bør du eksperimentere med å ta siste kopp tidligere på dagen, forklarer hun. 

– Det er ofte et tegn på at du er inne i en ond sirkel: Du har dårlig søvnkvalitet, og derfor trenger du kaffe, men så drikker du så mye kaffe at du får dårligere søvnkvalitet. 

Selv har hun kuttet ut kaffen fullstendig.

– For meg er kaffe ingen god idé. Kanskje jeg endrer mening senere i livet, men akkurat nå bør jeg ikke drikke det. 

Grinete menn og redde damer

Tidspunktet vi sover dårlig i løpet av natten, har mye å si for hvordan vi føler oss neste dag, ifølge Enders. 

Når kroppen er i dyp søvn, som skjer i første halvdelen du sover, vil cellene fylle opp lagrene sine av karbohydrater og reparere skader som har oppstått i løpet av dagen. 

Derfor blir du fysisk utmattet hvis du har sovet dårlig i denne perioden. 

Snorking, for lyst rom, for varmt rom. Det er mye som kan påvirke søvnkvaliteten som er mulig å gjøre noe mer, ifølge legen. Foto: Erik Edland / TV 2

Våkner du derimot opp og har kort lunte eller er mer utålmodig, trist, redd eller demotivert enn vanlig, er det trolig REM-søvn du har fått for lite av. 

REM-søvn, som skjer i andre halvdel, bidrar nemlig til at du klarer å løse problemer og bearbeide følelser. 

– Eldre mennesker har ofte mer problemer med søvn, og de kan plutselig oppleve at de blir mye mer redde for å miste toget enn da de var yngre eller oftere blir grinete og i dårlig humør, sier Enders og utdyper: 

– Vi snakker gjerne om «grinete gamle menn» eller «redde damer», men dette kan være en effekt av at de ikke får nok kvalitetssøvn. 

– Derfor er det viktig å ikke bare si at «det er alderen», men å innse at det kan være søvnen – og at det er mye man kan gjøre med det. 

Et par dager med dårlig søvn er ikke farlig, spesielt hvis du kan ta igjen den tapte søvnen i helgen. Men har du flere uker med dårlig søvn, bør du ta kontakt med en lege, ifølge Enders. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Terapi før sovemedisin

For å sove godt, må du ha ro og trygghet, fastslår Enders. 

Faste kveldsritualer, som å skrive ned bekymringene dine, kan hjelpe deg med å flytte fokus bort fra nattlige grublerier og øke trygghetsfølelsen.

Ro handler i stor grad om å skru ned den «indre musikken», for eksempel ved å:

• unngå hard trening, store måltider og alkohol før leggetid 
• bruke apper med beroligende lyder eller podkaster
• vurdere å bytte medisiner som forverrer søvnen 

Hvis ingen av disse tiltakene hjelper, er kognitiv terapi neste steg, ifølge legen. Hun mener dette bør testes før sovemedisin.

– Når du slutter med en pille, forsvinner effekten. Etter kognitiv terapi har du fortsatt nytten, påpeker hun.

– Vi ser jo at folk ofte får sovepiller før de får kognitiv terapi, men kognitiv terapi, direkte rettet mot søvn, er mer effektivt og varer lenger, sier Enders. Foto: Arild Brevik / TV 2

Dette bør alle vite om søvn

Hvis det er én ting alle burde vite om søvn, er det at det handler om mye mer enn å «lade batteriene», sier Enders. 

Når du sover, settes det i gang prosesser i kroppen som gjør at du tenker klarere, løser problemer bedre, presterer bedre på jobb og blir en bedre partner, forelder og venn. 

Søvn kan med andre ord gjøre deg til et litt bedre menneske.

– Du vil ikke alltid sove perfekt, akkurat som at du ikke alltid hopper perfekt, synger perfekt eller spiser perfekt. Men prøv å ta søvn på alvor og verdsett den. 

– Det er virkelig verdt det, avslutter Enders.