Budfirs høringspraksis fremstår som både udemokratisk og problematisk

Bufdirs faglige råd fremmer rettighetene til én gruppe på bekostning av andre, skriver innleggsforfatterne. Foto: Olav Olsen

Bufdir hevder at rådene ikke sier noe om hvordan lærere skal undervise. Det er ikke korrekt.

Vi takker for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) svar til oss i Aftenposten 10. desember. I svaret fremsettes en rekke påstander. Vi vil kommentere noen av dem.

Bufdir hevder at rådene ikke sier noe om hvordan lærere skal undervise. Det er ikke korrekt. Veilederen har riktignok ikke spesifikke råd for lærere. Men når den råder dem som skal undervise større grupper til å benytte et såkalt kjønnsnøytralt språk, handler det innlysende også om lærere.

Krav til lærere

Et slikt språk vil påvirke deler av undervisningen, spesielt når Bufdir legger som premiss at alle grupper vil inneholde et kjønnsmangfold. En logisk slutning fra dette premisset er at lærere alltid må forsøke å bruke et kjønnsnøytralt språk.

Bufdir hevder videre, med rette, at de plikter å ivareta rettighetene til alle grupper som er beskyttet i loven. Men veilederen følger ikke opp denne forpliktelsen i praksis. Vi gjentar gjerne vårt hovedpoeng: Bufdirs faglige råd fremmer rettighetene til én gruppe på bekostning av andre.

Friheter på spill

«Å anerkjenne et bredt spekter av kjønnsidentiteter begrenser ikke andres religionsfrihet», responderer Bufdir. Men når en slik anerkjennelse uttrykkes ved at for eksempel transpersoner selv skal få velge hvilken garderobe de vil benytte på skolen, settes grunnleggende friheter til andre minoriteter på spill.

Bufdir avslutter sitt svar med ønske om en bred og kunnskapsbasert samtale der høringsinnspillene skal ha reell innflytelse. Vi er ikke beroliget av dette.

Sammensetningen av ekspertgruppen som har utformet veilederen, kan tyde på at Bufdir ikke har ønsket en bred samtale i utgangspunktet. Ekspertgruppen representerer i liten grad en faglig- eller kompetansemessig bredde i blant annet synet på kjønn. Andre minoritetsgrupper som vil bli berørt av veilederens råd, er ikke representert i ekspertgruppen.

Rådets sammensetning

Dersom Bufdir hadde ment alvor i sin påstand om at de vil «omsette gjeldende diskrimineringsvern og plikten til aktivt likestillingsarbeid til praktiske anbefalinger for offentlig ansatte», burde ekspertgruppens sammensetning ha speilet de hensyn og interesser som kommer i spill. Da hadde Bufdir hatt et bedre utgangspunkt for å ivareta rettighetene til alle grupper som er beskyttet i loven.

Et annet moment, som er langt mer alvorlig, er at hele høringen ser ut til å være en «skinnhøring». Drøye to måneder før høringsfristen inngikk Bufdir en avtale med et kommunikasjonsbyrå om leveranse av opplæringsmateriell basert på veilederen.

I avtalen skriver Bufdir at hovedelementene i veilederens råd vil bestå, men at det kan komme justeringer og endringer i ordlyd etter at høringen er gjennomført. Derfor kan byrået bare gå i gang med sitt arbeid, ifølge avtalen.

En slik høringspraksis fremstår som både udemokratisk og problematisk. Og den svekker Bufdirs veileder ytterligere.