Bussjåfør var siktet i ett år etter dødsulykke: – En fullstendig renvasking

Nær ett år med etterforsking av den tragiske dødsulykken på E10 har Statsadvokaten i Nordland konkludert med at det ikke foreligger noe straffbart forhold.

– Bussjåføren kan ikke lastes for ulykken. Det er ingen holdepunkter for å si at fart har vært en medvirkende årsak.

Det opplyser politiadvokat Kay Rønning Nyvold til NRK.

Om bord i Lofotekspressen mellom Narvik og Lofoten 2. juledag var 56 personer fra åtte ulike nasjonaliteter. I tillegg til flere norske passasjerer.

Flere av busspassasjerene var turister som hadde feiret jul om bord på Hurtigruten.

Plutselig mistet bussen veigrepet, kjørte utfor veien og ned i en det islagte Åsvatnet, i nærheten av Raftsundet.

En mor og sønn fra Frankrike og en kinesisk kvinne omkom. Fire personer ble alvorlig skadet i ulykken.

Etter ulykka ble bussjåføren siktet for brudd på veitrafikklovens paragraf 3 – for å ikke ha handlet aktpågivende og varsomt nok. Førerkort hans ble midlertidig beslaglagt i seks måneder.

Etter at saken ble henlagt saken, er siktelsen mot bussjåføren lagt bort.

Forsvareren hans forteller at sjåføren er fornøyd med henleggelsen.

– Han har hele tiden vært uenig i at han kjørte uaktsomt. Han har kjørt etter forholdene. Han opplever Statsadvokatens beslutning som en fullstendig renvasking. Nærmest som en frifinnelse.

Forsvareren legger til:

– Det er godt for han at det i klartekst uttales fra påtalemyndigheten at han ikke er noe å klandre for det som skjedde, sier forsvarer Stig Mortensen.

– Ekstrem vind årsaken

Bussjåførens opplevelse har hele tiden vært at det var ekstrem vind den aktuelle dagen der bussen kjørte ut, ifølge forsvareren.

– Minnet om hvordan det nærmest var noe som tok tak i bussen og presset den ut av veien, sitter fortsatt svært godt i hos min klient. Det er godt at de som har de faglige kvalifikasjonene har kunnet bekrefte dette.

– Ble presset av veien

Sjåføren får støtte for synet sitt, både fra politiet og en professor, som har vært utnevnt som sakkyndig på værforhold under etterforskningen.

Politiadvokat Kay Rønning Nyvold forteller at det ble satt opp vindmålerutstyr på stedet for å kunne vurdere vindforholdene.

Ifølge historiske målinger fra YR kom de kraftigste vindkastene trolig opp mot 30,1 meter i sekundet i løpet av denne ettermiddagen.

Så kraftig vind er ikke vanlig, ifølge politiadvokaten.

– Av og til får man slike værforhold. Da denne ulykka skjedde var sidevinden så sterk at bussen ble presset av veien, legger han til.

– En rekke uheldige omstendigheter

Det er professor Per-Arne Sundsbø ved UiT i Narvik som har vært sakkyndig i saken.

Han har jobbet sammen med Statens vegvesens ulykkesgruppe i Troms for å komme til bunns i hvordan været spilte inn da ulykka skjedde.

– Vi ser at bussen kom fra en skjermet, stille sone og rett inn i et vindfelt, oppsummerer Sundsbø.

Professoren i klimateknologi sier ryktene gikk om at ulykkesstedet er kjent for å være vindutsatt. Men at man i en slik sakkyndig vurdering må forholde seg til tall og beregninger.

Han har benyttet seg av flere forskjellige metoder for å få et mest mulig korrekt resultat.

– Her har vi brukt data av kjøremønsteret til bussen. Vi har også sett på data fra regionale værstasjoner og lokale værobservasjoner over et halvt års tid. Ulike simuleringer, feltobservasjoner, samtaler med lokale trafikanter og maskinlæring har vært brukt for å tolke forholdene på stedet.

Rapporten viser at bussen kom inn i vindfeltet med den letteste delen. Altså fronten, først. Vinden på ulykkestidspunktet kom fra rundt vest-sørvest til vest, og i kast rundt ulykkesstedet.

– Her var det en rekke uheldige omstendigheter som spilte inn.

– En stor belastning

Elise Riibe Stokland ble oppnevnt som bistandsadvokaten, som skulle ivareta de etterlatte og skadde etter bussulykka.

På spørsmål om hvordan de etterlatte reagerer på henleggelsen, viser hun til taushetsplikten.

Sjåførens forsvarer Stig Mortensen sier tiden etter ulykken har vært en stor belastning for bussjåføren og familien hans.

– Tankene hans går fortsatt til de etterlatte etter de som gikk bort, og selv om han hele tiden har kjent på at han ikke har gjort noe galt, har han likevel følt på et ansvar.