Tiåringen tok seg av en syk mor og to funksjonshemmede brødre, mens bombene kom stadig nærmere.
Publisert 19.11.2025 00:58
Det første tiåringen sa da han kom inn på hjelpesenteret sammen med sine to funksjonshemmede brødre, var:
– Jeg er ikke et barn.
For det siste året har den unge gutten fra Pokrovsk-området båret et ansvar få voksne hadde mestret.
Platon var bare ni år gammel da bestemoren døde. Det var hun som hadde tatt vare på den lille familien, men nå var alt opp til ham.
Pleietrengende
Platons mor er syk og klarte ikke ta vare på sine to tvillingsønner, Klim og Max på 13. Begge er sterkt funksjonshemmet og krever konstant pleie.
– Jeg matet dem og skiftet bleier på dem, forteller Platon til CT.
I over ett år var det opp til ham å sikre at familien skulle overleve midt i krigssonen.
Til tross for sin unge alder har han opplevd ubeskrivelige ting. Ansvarsfølelsen han har vist, imponerer alle de som nå tar hånd om brødrene.
Bar brødrene i sikkerhet
Når bombene kom nærmere gjorde han sitt ytterste for å holde brødrene trygge.
– Jeg kledde dem og gjemte dem i kjelleren, slik at bombene ikke skulle treffe oss og vi ikke skulle dø, sier han.
Når brødrene ble redde, trøstet han dem.
– Jeg strøk dem over hendene og over hodene slik, sier Platon, og stryker storebroren kjærlig over håret.
I krigsherjede områder nær frontlinjen er det vanskelig å ha oversikt over familier som trenger hjelp. Mange flytter uten å gi beskjed, og stadige angrep gjør det svært vanskelig for myndighetene å følge opp.
De lokale myndighetene kjente ikke til familien, og Platon var overlatt til seg selv med alt ansvaret i over ett år.
Ble reddet ut
Da brødrene ble funnet i sommer, veide tvillingbrødrene under ni kilo. De ble evakuert ut og fraktet til veldedighetssenteret «Misto Dobra» sørvest i Ukraina.
Marta, som er leder for senteret, forteller at guttene hadde hatt minimalt med mat. Tiåringen klarte nesten ikke å spise.
– Platon lærer faktisk nå å spise vanlig mat som suppe eller salater. Mat som virker vanlig for oss, men som han var ikke vant til, sier Marta.
Ti år gamle Platon for mye ros for å ha vært så ansvarsfull, men han er dypt traumatisert.
Traumer
Marta sier at tvillingene overlevde fordi Platon er så moden for alderen. Samtidig forteller barnelege Nataliya at hun ble sjokkert over tilstanden til barna da de ankom.
– De var underernærte. Det var vanskelig å se de forvridde kroppene deres. De hadde ikke blitt snudd eller stelt slik de trengte, sier barnelegen.
Nå får alle tre guttene den omsorgen de trenger, og Platon ser lyst på fremtiden for brødrene sine.
– Jeg tror de har det bra her. Og jeg håper de vil bli friske en dag.
Selv får Platon oppfølging av en barne- og ungdomspsykolog.
Starter på barndom
Marta forteller om Platons første natt uten brødrene, et øyeblikk som viste hvor mye han lengtet etter en vanlig barndom.
– På sin første natt uten brødrene, spurte han oss om et eget soverom, et rom for seg selv. Det var som om han ba om barndommen sin tilbake. Han ville bare sove, være alene, være for seg selv, sier Marta.
Etter å ha tilbrakt store deler av barndommen nær frontlinjen, har Platon nå begynt på skolen og får mulighet til å leve som et barn.
I fritiden spiller han fotball eller tar bilder. Men det han liker aller best, er å samle lekebiler.
Når en reporter spør ham hva han synes om å være barn, lyser han opp.
– Det er supert, fordi du slipper å betale hele tiden for ting som strømregninger. Men det er også supert fordi du får lekebiler, smiler Platon.












English (US)