Siden slutten av desember har gatene i Iran sett en protestbølge mange beskriver som en av de største på mange år.
Bilder fra sosiale medier viser biler, moskeer og andre bygg i full fyr.
– Dette er det mest alvorlige man har sett siden 1979, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad til TV 2.
Revolusjonen i 1979 endte med sjahens fall, og dagens regime kom til makten.
Øyevitner i Iran forteller om folk i alle aldre som har tatt til gatene i protest, skriver CNN.
Og det er det som skiller denne demonstrasjonsbølgen ut fra tidligere sier Tuastad.
Slår hardt tilbake
Det er ikke mange år siden sist store demonstrasjoner preget landet. I 2022 døde 22 år gamle Amini Mahsa i moralpolitiets varetekt.
– Det skapte et enormt sinne særlig blant kvinner og yngre generasjoner, forteller Tuastad.
Til tross for at kvinne, frihet, liv- demonstrasjonene vokste seg store, var det i stor grad middelklassen i Iran som protesterte, forklarer professoren.
Nå er det annerledes.
– Både under- og middelklassen er forbanna.
Men regimet i Iran har slått hardt tilbake.
Minst 466 personer har blitt drept siden protestene startet, ifølge den USA-baserte menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Activists News Agency, melder Reuters søndag ettermiddag.
Oslo-baserte Iran Human Rights (IHR) oppga søndag at minst 192 demonstranter er drept i løpet av to uker med protester i Iran.
Ansatte ved flere sykehus i Iran beskriver fryktelige scener.
– Da lukter det revolusjon
Irans ledelse har gjennom helgen advart demonstrantene om at de vil slå enda hardere ned på dem.
Nå er spørsmålet om økt vold vil kneble folket, eller ildner til enda mer opprør.
– Det er egentlig et spørsmål om hvor massive protester man får i de store byene. Hundrevis og tusenvis er en ting. Titusener og hundretusener er noe annet.
– Da lukter det revolusjon.
Men det er vanskelig å verifisere opplysninger om hvor mange som er ute i gatene og protesterer, forteller han.
Og mye kan skje de neste dagene.
– Risikoen med å skyte er at du får et sinne. Da kan det bli en enorm massemobilisering.
En av demonstrantene som uttaler seg anonymt til CNN skildrer intens kamp og økende utmattelse etter to uker med uro.
– Det er verre enn du kan forestille deg, og det kommer bare til å bli mer voldelig, sier han til kanalen.
Irans president beskylder USA og Israel
Irans president Masoud Pezeshkian oppfordret søndag Irans innbyggere til å ikke slutte seg til det han omtaler som «opprørere og terrorister» i demonstrasjonene.
Han sier myndighetene er fast bestemt på å løse folks økonomiske vansker, og at de er klare for å høre på folket, melder Reuters.
Han anklager også USA og Israel for å stå bak protestene i landet. USAs president Donald Trump har truet med å angripe Iran hvis myndighetene angriper landet.
Men Tuastad tror ikke lovordene fra den iranske presidenten har noe som helt innvirkning på det som skjer nå.
– Presidenten sa allerede før torsdag at folks problemer er reelle. Han var raskt ute med å spare sentralbanksjefen. Men det er for lite.
Sinnet er rettet mot det såkalte Vokterrådet og den øverste lederen, noe presidenten ikke er en del av, forklarer han,
Stengte internett – kan vare
I snart tre døgn har landet vært uten internett, et grep fra myndighetene. Det er derfor vanskelig å verifisere nøyaktig hvor mange som har tatt til gatene.
Å stenge internett er ikke noe nytt i Iran. Men denne gangen er det flere forskjeller fra tidligere.
– De har holdt grepet lenger enn de noen gang har gjort før. Samtidig har de en mer raffinert evne til å differensiere, sier Tuastad.
For mens Irans innbyggere ikke har internett, ser det ut som deler av regimet fortsatt har tilgang.
– Når man stenger nettet så er det utrolig ødeleggende økonomisk, men har man en viss evne til å differensiere kan man nok holde det en stund.












English (US)