2 hours ago
1
Det er en passiv kongress og en unnfallende høyesterett som lar Trump holde på.
«Velkommen til USAs nye demokratiske eksport: den ukontrollerte utøvende makt», skriver kommentatoren Fareed Zakaria i Washington Post.
Han mener at det amerikanske presidentskapet er blitt et eksempel for verden – på en sterk mann som utøver nesten ubegrenset makt.
Kommentatoren fastslår at om USAs grunnlovsfedre kunne vende tilbake og se på arven sin, er det uten tvil det moderne presidentskapet som ville ha sjokkert dem mest.
For det amerikanske politiske systemet ble organisert slik nettopp for å dele makt. Presidenten skulle «trofast iverksette lovene», avgrenset av nøye utformede kontrollmekanismer fra den lovgivende og dømmende makt.
De ville ikke ha en president som kunne samle all makt i sine hender.
Etter Watergate-saken ble det innført et tydelig skille mellom Justisdepartementet og Det hvite hus. Dette ble formalisert nettopp på grunn av daværende president Richard Nixons forsøk på å bruke det til politiske formål. Derfor kom krav om uavhengighet.
Donald Trump derimot har presset på for å få flere av sine «fiender» tiltalt, som den tidligere FBI-direktør James Comey og New Yorks statsadvokat Letitia James.
Zakaria fastslår at de groveste overtrampene har blitt sanksjonert av Høyesterett, basert på teorien om «den enhetlige utøvende makt». Den går på at presidenten har nærmest ubegrenset makt til å styre etater og departementer, selv når han bryter med en klart uttrykt vilje i Kongressen.
Høyesterett bestemte i 2024 at presidenter nyter absolutt immunitet for handlinger innenfor sine «kjernekonstitusjonelle fullmakter», og presumptiv immunitet (som et minimum) for alle andre «offisielle handlinger».
Det fikk dommer Sonia Sotomayor i en dissens til å skrive at hvis presidenten beordrer spesialsoldater til å myrde en politisk rival, så er han immun.
Dette var første gang USAs høyesterett uttalte seg om presidentens immunitet i straffesaker, og det har stor betydning for både politikken og rettssystemet. Mindretallet blant dommerne uttrykte bekymring for at avgjørelsen svekker demokratiet ved å beskytte presidenten for mye.
Høyesterett var derimot klar på at presidenten kan straffeforfølges for handlinger utført som privatperson.
Men det blir opp til lavere rettsinstanser å vurdere hvilke følger dette får.
Amy Coney Barret, høyesterettsdommerDemokratene raste da Trump fikk viljen sin med Amy Coney Barrett som høyesterettsdommer, men det har vært tilfeller der hun har overrasket og til tider gjort Trump-tilhengere rasende, noe som indikerer at hun opptrer uavhengig.
Så spørsmålet er om Høyesterett, som kontrolleres av et flertall som anses å ha konservative sympatier, vil si at Trump ikke utøver sin presidentmakt i pakt med forfatningen.
Innføringen av toll er et annet eksempel. President Trump har tatt makten i egne hender og innført toll. Trump viste til en lov som gir presidenten fullmakt til å adressere «uvanlige og ekstraordinære» trusler under nasjonale kriser.
På den måten slapp han å gå veien via Kongressen.
«Det amerikanske presidentskapet har beveget seg fra et beskjedent, konstitusjonelt begrenset embete til et superpresidentskap som samler all oppmerksomhet og makt», skriver Washington Post-kommentatoren.
Trump har klart å presse grensene til det ytterste, fordi det mangler politisk mot i Kongressen og fordi Høyesterett har mistet respekten for lovenes opprinnelige intensjon og rettspraksis, mener Zakaria.
Og hva skjer videre? Den pensjonerte Harvard-advokaten (og O.J. Simpson-forsvareren) Alan Dershowitz har fortalt president Trump at USAs grunnlov er uklar i spørsmålet om en tredje periode.
Det 22. grunnlovstillegget forbyr riktignok en president å stille til valg mer enn to ganger, uansett om periodene er sammenhengende eller ikke, men Dershowitz mener altså at det er «uklart».
Tillegget kom som en direkte reaksjon på at Franklin D. Roosevelt ble valgt til fire perioder (1932–1945).
Men inntil videre får vi slå oss til ro med at Trump selv har avvist at han vil satse på en ny presidentperiode.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)