1 month ago
22
– Det er greit å minne om at for kristne er egg et oppstandelsessymbol. For jødene er det et symbol på nytt liv og i førkristen tid var det et fruktbarhetssymbol, sier påskehistoriker Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum til TV 2.
Påsken er tid for tradisjoner, men selv om de fleste av påsketradisjonene våre har røtter langt tilbake i tid, er mange av dem nyere i Norge enn mange tror.
Egg er ett av påskens viktigste elementer – både som kokte egg til frokost, dekorerte egg til pynt og ikke minst pappegg fylt med godteri.
Når kan vi gi påskeegg?
Særlig godteri-eggene engasjerer. Hvor store skal de være? Og kan man egentlig gi dem til barna tidlig i påsken, eller må man vente til påskeaften?
– Jeg fikk i min barndom egget på påskeaften. I dag er påskeegg med godteri noe man ofte har fra palmesøndag og hele påsken gjennom, sier påskehistoriker Risåsen.
– Og det går helt fint. Den største endringen som har skjedd siden jeg var liten, er at eggene er blitt større og mengden innhold det samme.
Påskehistorikeren sier at de første pappeggene som kunne fylles med godis, først kom i salg i Norge på 1920-tallet. Da var det de rikes barn som fikk.
I takt med at nordmenn ble rikere etter krigen, fikk også flere nyte godt av de fargerike eggene.
– Jeg tror ikke jeg fikk slike pappegg med sjokolade før utpå 70-tallet. Men da skikken først begynte å spre seg, skjedde det fort, sier Risåsen.
Tysk tradisjon
Påskeeggene kom trolig fra tysk tradisjon – slik mange av våre høytidsskikker gjør. Mange av påsketradisjonene vi har i dag, er helt ferske og stort sett fra etterkrigstiden. Det er vi som for eksempel fikk grønt og gult som påskefarger – grønt fra våren og gult fra egget og kyllingen.
Egget er blitt brukt i påsken i århundrer. Det er blant annet dokumentert maling av påskeegg i Tyskland tilbake på 1200-tallet.
I Norge var det få høns og lite egg. Store Norske Leksikon nevner en avisartikkel fra 1770 om folk som spiste egg til påske i Trondheim, men påpeker at det kan ha sammenheng med at en stor del av borgerskapet var innvandrere fra Danmark og Tyskland.
Utover 1800-tallet ble det vanligere å dekorere egg til påske i Norge. Egg ble kokt i kaffe for å få brunfarge, eller høy og løk for å bli gule. De siste hundre årene har egg til frokost i påsken blitt en kjær tradisjon.
Et egg mellom brystene
På Sør-Vestlandet utviklet det seg også en påskeskikk som viser at egget som symbol på fruktbarhet, også var til stede her. Da tok jentene med seg et kokt egg til kirken, la det mellom brystene og ga det til slutt til gutten de likte best.
Den skikken har forsvunnet ut av bevisstheten vår. Det er det mye annet som har, også.
– Jeg har fortsatt venner som spiser salt ertesuppe på langfredag. Utgangspunktet for det var at man skulle minnes Jesus som tørstet på korset. Vi har også hatt tradisjoner i mange bygder om å gå med småstein i skoene på langfredag for å lide som Jesus, sier Risåsen.
Han trekker paralleller til påskeskikker i andre land, som på Filippinene der folk lar seg korsfeste for å kjenne Jesu smerte.
– Det handler om det samme. Men dette er tradisjoner som her til lands hører historien til, sier påskehistorikeren.
Atomulykke og påskelam
Andre tradisjoner er kommet til på litt mer tilfeldig vis.
– Påskelammet er en ung skikk her til lands, og det er faktisk Tsjernobyl-ulykken i 1986 som er årsaken til det, sier Risåsen.
Etter atomulykken var det mange som ble skeptiske til å spise dyr som hadde gått på beite. Lammekjøttet hopet seg opp i de sentrale fryselagrene.
– Da gikk Opplysningskontoret for kjøtt ut med en landsomfattende kampanje for å få folk til å spise lam i påsken. Det har skapt den tradisjonen vi har i dag, og viser at det kan gå fort, sier Risåsen.
Påskeharen er også ny i Norge. I Tyskland har den røtter tilbake til 1600-tallet.
– Tradisjonen gikk videre til England og så til USA, og kom til Norge i Donald Duck på 70-tallet. Jeg husker det var veldig rart at Ole, Dole og Doffen lette etter egg i hagen som påskeharen hadde lagt ut, sier Risåsen.
Unikt for Norge
Den mest særnorske påsketradisjonen er påskekrimmen. Lanseringen av romanen «Bergenstoget plyndret i natt» i 1923 startet den tradisjonen.
– Den ble lansert på forsiden av Aftenposten lørdag før palmesøndag. Mange fikk kaffen i vrangstrupen da de leste at Bergenstoget var blitt plyndret. Det var et særdeles vellykket reklamestunt, sier Risåsen.
Siden er påskekrimmen flyttet over til andre flater. Først radio, så TV og kino – før også Tine kom med påskekrim på sine melkekartoner i 2001.
Norge skiller seg også ut fra mange europeiske land – også de mest katolske – når det gjelder lover og regler som bygger på kristne tradisjoner.
Fortsatt er de fleste butikker stengt på merkedagene i påsken
– I min oppvekst på 70- og 80-tallet var det et mareritt å besøke Oslo i påsken. Byen var stengt. Noen få restauranter og ett eller to hoteller fikk ha åpent, sier Risåsen.
I dag er det litt mer åpnet opp, men i likhet med søndager ellers i året, må fortsatt matbutikkene holde stengt.
English (US)