2 weeks ago
15
«Russerhyttene»:
Forsvarsekspert advarer mot å være for naive rundt utenlandske eiendomskjøp i nærheten av militære installasjoner. Han håper regjeringen følger Finlands eksempel.
Publisert 28.04.2024 15:27 Sist oppdatert 1 minutter siden
– Det viser jo at vi over tid har hatt fri aksess til å kjøpe eiendom i Norge uten at det vurderes innenfor et sikkerhetsbehov, forteller hovedlærer i etterretning ved Stabskolen, Tom Røseth.
TV 2 kunne i helgen avsløre at en russisk forretningsmann med bånd til den russiske etterretningstjenesten eier to eiendommer i Nord-Norge like ved et område der norske styrker og NATO-styrker jevnlig trener.
Det er bare én av flere saker der TV 2 har avdekket at russiske forretningsmenn har eid eiendommer i nærheten av militære installasjoner i nord.
Røseth reagerer på Norges tilsynelatende åpne dører for utenlandske aktører.
– Ikke godt nok
Røseth mener Norge har vært for naive med tanke på å gi identitetskontroll og tinglysning av boliger kjøpt av utenlandske borgere.
– Vi har over tid hatt en for åpen dør og ikke identifisert aktører som kjøper eiendom nær militære installasjoner. Vi har jo vært i dyp fred, så det er kanskje naturlig, og nå strammes det inn, og det er bra, sier Røseth.
I midten av april uttalte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl til TV 2 at Norge har gjort en lovendring som gjør at hvis Forsvaret vurderer at hytter eller eiendommer med utenlandske eiere er en utfordring, har de muligheten til å ta grep.
Røseth mener innstrammingene nødvendigvis ikke er nok.
– Jeg er usikker på om det er tilstrekkelig for å få grep om den nye sikkerhetstrusselen som synes å være en trussel for våre forsvarsinstallasjoner. Den naiviteten vi har fremvist så langt, den endres, men samtidig synes ikke virkemidlene å være helt gode nok for å ta grep om fremtiden.
Bør se til Finland
Lørdag kunne TV 2 avsløre at en russisk forretningsmann som knyttes til russisk etterretningstjeneste eier to boliger som ligger i Jøkelfjord i Kvænangen kommune i Troms.
Eiendommene ligger redd ved Kvænangfjorden der Nato gjennomfører militære øvelser.
– Bør vi ta dette mer på alvor enn det virker til at norske myndigheter gjør akkurat nå?
– Ja, det mener jeg. Det er alltid usikkerhet, men det at man har usikkerhet rundt hva slike eiendommer potensielt kan brukes til gjør at man må ta sikkerhetsvurderinger kanskje litt mer på alvor i fremtiden.
Røseth peker på at Finland strammet inn sikkerheten i 2020 med en ny lov som gjør at aktører utenfor EØS og EU-land må søke om kjøpe av eiendom. Han mener Norge bør se mer til nabolandet vårt.
– Her er det mer fritt fram. Om man nå i en ny sikkerhetslov identifiserer mer sensitive eiendommer, så er det bra, men det blir mer opp til enkelte sikkerhetsaktører til å vurdere det, og da er det er alltid et større mulighetsrom, sier han og legger til:
– Da er det bedre med en helhetlig sikring, slik Finland har gjort.
Har fått lovendring
Mehl har tidligere uttalt til TV 2 at det er en kjent problemstilling at det ligger hytter der noen kan ha innsyn til installasjoner man ønsker å skjerme i nord.
Noe av det regjeringen allerede har gjort, er å få på plass en lovendring der virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, har fått plikt til å identifisere eiendommer som kan utgjøre en sikkerhetstrussel, og å varsle Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om disse.
Det ble samtidig vedtatt at NSM skal holde oversikt over eiendommene som det er sendt varsel om.
Justis- og beredskapsdepartementet kjenner seg ikke igjen i at regjeringen ikke tar sikkerhetsproblemene med «russerhyttene» på alvor.
I en epost til TV 2 svarer de:
«Justis- og beredskapsdepartementet avviser kritikken om at de ikke tar problemstillingen på alvor, og sier regjeringen har fått på plass en lovendring der enkelte virksomheter plikter å identifisere og varsle om eiendommer som kan utgjøre en sikkerhetstrussel. »
English (US)