1 hour ago
4
Stengte kafeer og tomme lokaler ligger på rekke og rad i Russlands nest største by, St. Petersburg.
Byen er i disse dager vertskap for St. Petersburg Economic Forum (SPIEF), som ofte kalles «Putins Davos»-konferanse. 20.000 tilreisende fra 130 land deltar.
Langs hovedgata henger skiltene med «til leie» tett i tett viser bilder fra Sky News, som er til stede byen.
– Smertefullt og frustrerende
Kanalen snakker med flere bedriftseiere som beskriver en vanskelig økonomisk situasjonen.
Anastasia drev tidligere tre blomsterbutikker, men nylig måtte hun legge ned den ene. Økte utgifter og sviktende etterspørsel gjorde det umulig å fortsette driften.
– Det er smertefullt og frustrerende, sier Anastasia til Sky News.
Økonomi i to spor
Hun er ikke alene. Over hele Russland har mer enn 200.000 små og mellomstore bedrifter stengt dørene i løpet av årets tre første måneder, ifølge Sky News.
– Russisk økonomi holdes oppe av høy offentlig pengebruk, særlig knyttet til krigen. Men dette skjer i økende grad på bekostning av investeringer, produktivitet og langsiktig vekstevne, forklarer Julie Helseth Udal.
Hun er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og har bidratt til en FFI-rapport kalt «Kremls økonomiske planer».
– Vi ser også at økonomien i økende grad blitt «delt» i to spor: Forsvarsindustrien drar veksten, mens det er stagnasjon eller resesjon i de fleste andre sektorer. Sivilt næringsliv er nå veldig negativt preget av langvarig høye renter og økte skatter, sier Udal.
Hun presiserer at svakere vekst ikke betyr at økonomien er i ferd med å kollapse, men det strammer seg til.
– Slår sprekker
– Ser man tegn på at krigen går ut over sivilbefolkningen og bedrifter?
– Ja, i økende grad. I årene 2023–2024 var det mange russere som faktisk tjente godt på krigen. Regimet gjorde også en ganske god jobb med å skjerme befolkningen for krigens kostnader, men dette slår nå sprekker, sier Udal.
For å ha råd til å finansiere krigen videre har Russland økt skatter og avgifter to år på rad.
Det er også kuttet i sivile budsjettposter, og regionale myndigheter som er pålagt betydelige utgifter knyttet til krigen, må kutte i velferdstjenester, utdanning og sosiale formål.
Konsekvensen er økende gjeld, og mindre penger igjen til sivile.
– Både reallønn og realinntekt utvikler seg nå vesentlig svakere enn for et par år siden. For bedrifter ser man fallende investeringer, svakere lønnsomhet og strammere finansielle forhold, særlig i sivil sektor, sier forskeren.
– Vanskeligste noensinne
Det vil si for bedriftseiere som Anastasia. Hun ser få lyspunkter.
– Akkurat nå finnes det ingen vekstmuligheter. Strømregningene våre har tredoblet seg, noe som gjør situasjonen helt absurd. Man må nærmest være gal for å satse som gründer i dagens situasjon, sier hun.
Situasjonen er like dyster i skjønnhetsbransjen. Bransjen selv spår at hver tredje virksomhet vil forsvinne innen året er omme.
Lyalya Sadykova er leder i fagforbundet for skjønnhetsbedrifter. Hun sier at hun aldri før har opplevd lignende tilstander.
– Jeg overlevde krisene i 2008 og 2014, pandemien og starten på militæroperasjonen. Men det har aldri vært en krise som denne. Dette er den vanskeligste perioden for russiske gründere noensinne, sier hun til Sky News.
Krigen rykker nærmere
Økte priser, avgifter og ukrainske droneangrep langt inne i Russland gjør at russere merker at krigen rykker nærmere.
På gata i St. Petersburg sier vanlige borgere at de kjenner situasjonen på lommeboken hver eneste dag.
– Det føles som om alt har blitt 10–15 prosent dyrere bare det siste halvåret, sier en kvinne til Sky News.
Hun legger ikke skjul på hva hun håper på.
– Vi ønsker selvfølgelig at ting blir billigere. Som bestemor pleide å si: Jeg skulle ønske at krigen snart tar slutt.
– Økende krigstrøtthet
Ifølge meningsmålinger fra det uavhengige Levadasenteret, er støtten til Putin fortsatt høy, men den har falt de siste månedene, til sitt laveste nivå siden 2022.
Man kan ikke stole blindt på meningsmålinger fra Russland, men de kan si noe om trender i utviklingen, mener Udal.
– Rommet for protest og tydelig åpen kritikk er som kjent begrenset i Russland, men det virker å være en økende krigstrøtthet i befolkningen.
– Jeg tror dette kan henge sammen med at krigen kommer nærmere – både i form av at mange nå står i en mer krevende økonomisk situasjon, og av andre hendelser som bringer krigen «tettere på», som for eksempel ukrainske droneangrep, sier hun.
Røykskyer som bakteppe
For millionbyen fikk svarte røykskyer som bakteppe da økonomikonferansen ble sparket i gang onsdag.
Øyenvitner forteller om store søyler av svart røyk bak byens kjente turistattraksjoner. Ytterligere 60 droner er skutt ned, opplyser guvernør, Aleksandr Drozdenko.
Ukraina har bekreftet at angrepet hadde til hensikt å forstyrre konferansen, der det er ventet at president Vladimir Putin skal tale fredag.
Det knyttes stor spenning til hva den russiske presidenten kommer til å si.
English (US)