Kronprinsessen på sykehus: Dro etter to og en halv time

3 hours ago 3



Denne uken er det mye som tyder på at helsen til Mette-Marit har blitt betraktelig dårligere, mener eksperter.

Kronprins Haakon forkortet turen sin til Japan for å komme seg fortest mulig hjem til Skaugum. Prinsesse Ingrid Alexandra har også reist til Oslo, for å være sammen med sin syke mor.

Torsdag ettermiddag ble kronprinsessen, i lag med kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra, fotografert på vei inn på Rikshospitalet i Oslo.

16.42 kom alle tre ut igjen, og forlot stedet i bil sammen. Da hadde besøket vart i overkanta av to og en halv time. Hun kom ut uten pustemaskinen hun hadde på vei inn.

 Christoffer Bogstad / TV 2
FORLOT SYKEHUSET: Prinsesse Ingrid Alexandra og kronprins Haakon lot å være i god humør på vei ut fra Rikshospitalet. Foto: Christoffer Bogstad / TV 2

I desember bekreftet legeteamet rundt kronprinsessen at de begynte å forberede henne for lungetransplantasjon.

Dersom det ender med at kronprinsessen må gjennom en slik operasjon, er det svært omfattende og krevende.

 Christoffer Bogstad / TV 2
DRO UTEN PUSTEHJELP: Kronprinsesse Mette-Marit forlot Rikshospitalet uten pustehjelpen hun hadde på vei inn. Foto: Christoffer Bogstad / TV 2

– Det er et svært alvorlig inngrep, og da vil ting skje veldig, veldig raskt, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen organdonasjon.

– Kan ikke planlegges 

At kronprinsessen er på sykehuset kan være et tegn på at hun er for dårlig til å være hjemme, mener Olav Kåre Refvem, lungespesialist og rådgiver i LHL. 

– Men det betyr ikke nødvendigvis at en operasjon er nært forestående. Det virker som dette er planlagt, og det er det ikke hvis det er et organ som venter. Det kan man ikke planlegge for, sier Refvem.

 Tommy Storhaug / TV 2
KRONPRINSPARET: Kronprins Haakon hjelper Mette-Marit med sekken utenfor Rikshospitalet. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

I skrivende stund står åtte personer på venteliste for lungetransplantasjon i Norge, bekrefter Oslo universitetssykehus til TV 2. 

– I desember var det fem – det er veldig lave tall. For ti år siden var det 56 som ventet på en lunge, sier Sekowski.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
INFORMASJONSSJEF: Aleksander Sekowski jobber for å bedre kunnskapen om organdonasjon i Norge for å bedre tilgangen på organer. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Årsaken til at ventelisten er langt kortere nå, skyldes blant annet medisinske fremskritt for sykdommen cystisk fibrose og færre pasienter med kols. 

 – Det er ventet at dette vil normalisere seg etter hvert. Da vil flere med lungefibrose, som er den sykdommen kronprinsessen har, bli satt på venteliste for transplantasjon, sier Sekowski. 

– Et nåløye 

Selv om kronprinsessen forberedes for inngrepet, er det ikke kjent om hun står på en venteliste. 

– Å bli satt på venteliste er som å gå gjennom et nåløye. Det er en streng medisinsk prioritering. 

Dette skyldes blant annet at lunger er skjøre organer og en mangelvare i Norge, ifølge Sekowski.

– Det er en god del som ikke tilfredsstiller kravene for venteliste. Prognosen for overlevelse må for eksempel være fem år. Dersom det ikke er ventet at du lever særlig lenge, vil lungen gå til noen andre. 

 Frode Sunde / TV 2
OPERASJONSSAL: Årlig gjennomføres rundt 30 lungetransplantasjoner i Norge. Illustrasjonsfoto: Frode Sunde / TV 2

Når man blir satt på ventelisten, innebærer det også flere forpliktelser.

– Du må være medisinsk egnet og ha kort tid igjen å leve. En typisk lungepasient har som regel ett år igjen, så da gjør man alt man kan for å gi vedkommende nye lunger. 

– Du må også være frisk nok til å overleve inngrepet. Det er siste behandlingsalternativ, en siste utvei. 

Yngre pasienter prioriteres også i køen, ifølge sykehusets E-håndbok.

Ventetiden på en lunge i Norge er som regel rundt et halvt år. Nå er det nede i rundt tre til fire måneder, ifølge informasjonssjefen.

Ser endring på kronprinsessen

Sekowski mener måten kronprinsessen puster på forteller om alvoret. 

– Man både ser og hører at kronprinsessen har blitt merkbart dårligere. Hun puster på en annen måte nå, med korte, hyppige åndedrag, som er typisk for sykdommen, sier han. 

 Ditlev Eidsmo / TV 2
SYK: Kronprinsesse Mette-Marit fikk påvist lungefibrose i 2018. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Lungefibrose er en kronisk lungesykdom som fører til at det dannes unormalt arrvev i lungevevet. Dette gjør lungene stivere og reduserer evnen til å ta opp oksygen.

– Vil kronprinsessen prioriteres i køen?

– Det er strenge medisinske kriterier, og alt handler om å finne den perfekte matchen. 

Han viser til at genetikk, organstørrelse og blodtype spiller inn og kan være avgjørende for hvem som får organet. 

– I tillegg kan kritisk syke bli prioritert før andre i køen, sier Sekowski. 

Så fort man har blitt satt på en venteliste, starter jakten på å finne et passende organ. 

Og så fort det blir en match, er tid helt avgjørende.

100 involvert i inngrepet 

Lungetransplantasjon er et stort, livreddende tiltak, men det er også høy risiko for komplikasjoner. 

– Utfordringer med lunger er at de må settes inn i en ny pasient innen det har gått seks timer. Derfor må ting skje veldig raskt, sier Sekowski. 

Så fort det er funnet en egnet donor, vil det starte to parallelle løp. 

– Kronprinsessen vil sannsynligvis transporteres svært raskt fra Skaugum til Rikshospitalet og klargjøres der. Samtidig reiser kirurgen dit i landet der organet er, for å hente det ut og frakte det tilbake til sykehuset. 

Sekowski forteller at transplantasjon er en omfattende operasjon for helsetjenesten. 

– Det involverer opptil 100 helsepersonell, fra å hente ut organet, organbevarende behandling, til det settes inn i pasienten. 

Selve inngrepet er også forbundet med risiko. 

– Det er en langvarig, omfattende operasjon, der man åpner hele brystbeinet for å ta ut lungene. Hjertet og lungene blir midlertidig satt ut av spill og koblet til maskiner, og det øker faren for akutt blodtrykksfall eller blødning under selve inngrepet. 

Selv om inngrepet er vellykket, er også tiden etter operasjonen forbundet med risiko for alvorlige komplikasjoner. 

– Lungene er veldig skjøre, så det kan oppstå en infeksjon eller en avstøtning av organet, der kroppen angriper de nye lungene. 

Han forteller at en lungetransplantasjon er en stor påkjenning for pasienten og pårørende. 

– Dette er veldig spesielt inngrep og en påkjenning for alle rundt. Det er ikke en «walk in the park». Derfor venter man lengst mulig før man beslutter en transplantasjon. 

Dør på venteliste

Alle lungetransplantasjoner i Norge gjennomføres på Rikshospitalet i Oslo.

Ifølge sykehusets hjemmeside lever mellom 70 og 75 prosent av pasientene etter fem år. Sykehuset har ikke ønsket å stille til et intervju. 

Sekowski forteller at pasienter både kan dø i kø mens de venter på organtransplantasjon og under inngrepet. 

– Rundt 20 døde på venteliste i fjor. Det er også mørketall. Det er alvorlig syke pasienter, som ikke kvalifiserer for en venteliste, som dør. Det gjenspeiler alvoret. Det er et livreddende tiltak. 

TV 2 har også vært i kontakt med Slottet. Kommunikasjonssjef Guri Varpe viser til uttalelsene kronprinsen har gitt denne uken.

Read Entire Article