Det nye romkappløpet

Det er tre amerikanske og en canadisk astronaut som skal reise. De kommer ikke til å lande på månen. De skal fly rundt den. Ferden heter Artemis II.

Raketten og romfartøyet er nå i gang med de siste testene. Oppskytning kan skje når som helst etter 5. februar. Turen er nesten en kopi av Apollo 8 som dro til månen i julen 1968.

Bare nesten, for dette skal gjennomføres på en tryggere måte enn det amerikanerne gjorde for 55 år siden.

Det første romkappløpet

I 1968 konkurrerte daværende Sovjetunionen og USA om hvem som ville bli de første til å sende mennesker til månen.

Sovjetunionen slo USA grundig under den tidlige fasen av romkappløpet.

USA hadde bestemt i 1961 at de skulle vinne månen. Målet var en månelanding innen 1970. Årene gikk. Fristen nærmet seg. Frykten for at motstanderen ville innkassere enda en seier økte.

Stor risiko

Amerikanerne fryktet sovjeterne ville forsøke å vinne en propagandaseier. At de kom til å sende folk til månen uten å lande.

Apollo 8 skulle egentlig bare fly rundt jorden. Nå ble månen målet. Amerikanerne visste de tok en stor risiko. Det relativt uprøvde romskipet skulle fly rundt månen ti ganger.

Skjedde det noe galt med motoren i månebane, ville det være en dødsdom for de tre astronautene. De kunne ikke komme hjem.

Tryggere nå

De fire astronautene som skal reise i februar skal ikke gå rundt månen. De setter kursen slik at de bare svinger rundt månen. Denne kursen vil automatisk sende dem tilbake til jorden.

Det er likevel mye risiko knyttet til ferden. Dette vil være første gang mennesker bruker det nye romfartøyet Orion. Ikke alt gikk bra under den siste testen av fartøyet.

Varmeskjoldet fikk store skader. Dette skjoldet har ikke blitt endret. Det har fått eksperter til å være kritiske.

Kina er motstander

Den politiske ledelsen i USA snakker nå åpent om det som kalles det nye romkappløpet. Det handler om å være de første til å lande mennesker på månen siden 1972. Det er bare to deltagere. USA og Kina.

– Dette kappløpet handler ikke bare om å vinne en kortsiktig seier. Det er det første steget i å få en permanent tilstedeværelse på månen. Det er viktig for økonomien og nasjonal sikkerhet, sa senator Ted Cruz tidligere denne måneden.

Ordene falt under senatshøringen til Jared Isaacman. Mannen som nå er den nye sjefen i Nasa.

– USA vil komme tilbake til månen før vår store rival, sa Isaacman.

Første kvinne

Ingen andre enn USA er nå i stand til å sende folk til månen. Amerikanerne kan ikke lande mennesker der, men det er ikke målet for ferden i februar.

Dersom det ikke dukker opp en fatal feil med raketten eller romfartøyet, så vil astronaut Christina Koch bli den første kvinnen som drar til månen.

De fire astronautene kan også bli de menneskene som har vært lengst vekk fra jorden. Banen romfartøyet Orion skal følge vil bringe det høyt over månens bakside.

Avhengig av når ferden faktisk vil skje, så kan månen være så langt unna jorden at de setter den nye rekorden. Reiser de 6. februar, så ligger det an til at det vil skje.

Kina kan vinne den store prisen

Det nye romkappløpet handler om å lande mennesker på månen. Det kappløpet kan Kina vinne.

Målet til kineserne er landing enten i 2029 eller 2030. Kineserne har til nå oppnådd alle målene i det langvarige programmet.

Det amerikanske målet er 2027, men svært lite tyder på at de vil greie det.

Det er Elon Musk og hans selskap SpaceX som blir sett på som den store flaskehalsen. Amerikanerne planlegger å bruke romskipet Starship som månelander. Det er fortsatt under utvikling.