Dette er billig symbolpolitikk for å redde Oslofjorden

Miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) under fremleggingen av regjeringens fiskeritiltak for Oslofjorden 29. juli. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Det er feil å ofre en hel næring på et så sviktende grunnlag.

Folkevalgte, ordførere, fylkesordførere og fagfolk med miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i spissen (Oslofjordrådet) går inn for nullfiske i Ytre Oslofjord.

Sterkt kritiske

Det er kommet mange høringsuttalelser og rapporter som peker i samme retning. Men det er også kommet uttalelser fra andre forskere fra samme miljø som er sterkt kritiske til å forby fiske og reketråling i ytre Oslofjord, med de alvorlige konsekvensene dette vil ha.

Uttalelsene kommer fra fagfolk i det samme forskningsmiljøet ved Havforskningsinstituttet som vil anbefale fiskestopp.

De sier at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for at innføring av nullfiske og forbud mot reketråling vil føre til at bestanden av truede fiskearter og annet marint mangfold tar seg opp.

Viktige inntekter til anstrengt kommuneøkonomi

Med andre ord er ikke forskerne innad i samme forskningsmiljø enige. Derfor er det feil å ofre en næring på så sviktende grunnlag.

Det virker som om disse uttalelsene er lagt nederst i bunken av dokumenter. Det er skremmende at man tar så lett på å ofre en viktig næring hvor så mange er direkte og indirekte sysselsatt. På Hvaler dreier det seg om minst 130 årsverk og en omsetning på opp mot en milliard kroner. Dette gir igjen viktige inntekter til en kommune med anstrengt økonomi.

Fra før har staten ved Kystverket bekostet omfattende mudringmudringRenske (havn, kanal, skipslei) for mudder. av Utgårdskilen havn. Det meste av mudderet ble riktignok pumpet ut i den hardt belastede Oslofjorden like utenfor. Forstå det den som kan. Havnemyndigheten og leverandørene til fiskeflåten har gjort store investeringer for å modernisere fisket, og det er bygget opp et utdanningstilbud i videregående skole. Det er utviklet og tatt i bruk en trål som hverken tar betydelig bifangst eller harver bunnen.

Det er for lengst innført strenge regler for hvor man kan tråle. Hvis et fiske- og tråleforbud vedtas i 10 år fremover, vil alt dette, som er så viktig for Hvalersamfunnet, smuldre bort i løpet av kort tid. Det vil ikke bli gjenoppbygd når forbudstiden er over, fordi fiskermiljøet og infrastrukturen er borte.

Må rydde opp i gamle synder

Et fiske- og tråleforbud i Oslofjorden vil være et typisk eksempel på å rette baker for smed. Man ofrer fiskerinæringen, fordi den ikke er livsviktig, og for å vise at man gjør noe.

Politikerne bør heller ta skikkelig tak i den viktigste årsaken til tilstanden i fjorden. Det er kraftig forurensning og ubalanse i økosystemet, alt skapt av mennesker.

Tilførsel av store mengder ukontrollert kloakk, blant annet som følge av kraftig befolkningsvekst rundt Oslofjorden og utilstrekkelig kapasitet og kontroll. Manglende nitrogenrensing i kommunale renseanlegg må også ta mye av skylden for situasjonen. Industrien og landbruket langs de store vassdragene har i århundrer tilført fjorden store mengder miljøgifter og nitrogen.

Utfordringene med å redde Oslofjorden er så store og omfattende at både lokale og sentrale politikere burde se på dette som et nasjonalt anliggende. De bør kreve at staten bidrar med en betydelig del og ikke skyver ansvaret fra seg, slik den har gjort hittil.

Det må forskes mer på effekten av fiske- og tråleforbud før man forbyr det. Her trengs både penger og overordnet styring. Og ikke minst må politikerne rydde opp i gamle synder som handler om ukontrollerte utslipp.