3 hours ago
1
– Det ser skummelt ut, sier professor Carl Henrik Knutsen.
Publisert 10.11.2025 11:27
Mange er bekymret for retningen verdens største militærmakt – og Norges viktigste allierte – holder under president Donald Trump.
USA-ekspert Eirik Løkke sa nylig til TV 2 at «man må være blind på begge øynene» for å ikke se parallellen mellom Trumps sikkerhetsdirektiv NSPM-7 og det som skjedde i Adolf Hitlers Tyskland etter riksdagsbrannen i 1933.
Dette direktivet skal slå ned på «antiamerikanske, antikapitalistiske og antikristne holdninger».
Eirik Løkke mener at direktivet i praksis vil gi grønt lys for Trump-leiren til å slå ned på ytringer de simpelthen ikke liker.
– Ja, i aller høyeste grad, sier Løkke.
Kjennetegnene
I kjølvannet av riksdagsbrannen i Tyskland i 1933, ble partisystemet avskaffet og Adolf Hitler tok diktatorisk kontroll over landet.
USA er ikke der.
Men hva er egentlig typiske kjennetegn på at et land beveger seg fra et solid demokrati til et rent diktatur?
Carl Henrik Knutsen har svaret. Han er professor ved Institutt for statsvitenskap hos Universitetet i Oslo, og en av lederne i nettverket Varieties of Democracy, som studerer demokratier.
Det er flere veier fra demokrati til diktatur, forteller Knutsen.
– Det skjer vanligvis enten gjennom et kupp, veldig brått og raskt, eller ved at demokratiet sakte og gradvis undergraves innenfra av valgte ledere.
Kupp er det ofte militære ledere som står bak.
– Kupp så vi veldig mye av på 1960- og 70-tallet. Det skjer iblant fortsatt, så det er ikke helt borte, men den vanligste måten demokratier dør på, er historisk ved at man undergraves innenfra, forklarer Knutsen.
Dette kan skje på ulike måter, men professoren forteller at det er flere typiske trekk.
Det første trekket er ofte å starte langtrukne prosesser som kan forsterkes etter at aktørene er blitt valgt på nytt og har fått befestet makten, forteller Knutsen.
– Det de gjerne gjør tidlig, er å gå løs på de ikke-konstitusjonelle, litt mykere, men likevel superviktige bærebjelkene for demokratiet, som pressen, sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia.
Gjennom å kneble pressen, kan man i praksis rigge konkurransen i framtidige valg.
– Når vi snakker om frie og rettferdige valg, så går rettferdige valg ut på at man skal ha tilgang på informasjon og kritikk og vite hva politikerne gjør, sånn at man kan avgi stemme på en informert måte, sier Knutsen.
Et annet trekk som gjerne kommer tidlig, er at man tar tak i uavhengigheten til domstolene, for eksempel ved å sette inn lojalister.
– Hvis man vet at det kommer konflikter, er det viktig å ha sine folk på plass i domstolene, sier Knutsen til TV 2.
Det tredje trekket kan typisk være å påvirke valgene. Dette kan skje på veldig mange måter, men en vanlig metode er å misbruke offentlige midler for egen vinnings skyld og få et økonomisk fortrinn i valgkamper.
– Det har skjedd ofte, og er litt vanskeligere å sette fingeren på. Det kan være vanskelig å vite hva som er statens penger, regjeringspartiets penger, og politikerens egne ressurser. Dette har vi sett i flere land, mener Knutsen.
Veldig mange autoritære regimer gjennomfører valg. Stadig oftere handler valgpåvirkningen om å gjøre grep i forkant.
– Jeg tror det har vært en slags læring der, blant autoritære regimer. Det blir mindre juks på selve valgdagen, men man rigger det i forkant ved for eksempel å diskvalifisere kandidater eller gjøre det vanskeligere for opposisjonen å stemme.
Et nøkkelmål er å så nok tvil.
– Det du er redd for som autoritær leder, er at du skal få en skikkelig backlash-protest hvis det blir klart at du jukser med valgene, at millioner av folk skal komme ut i gatene, forklarer Knutsen.
Et fjerde trekk som er typisk på veien fra demokrati til diktatur, er å bruke ressursene man har til rådighet til å angripe enkeltpersoner.
– Vi ser en del av dette i USA nå, at man bruker maktmidler fra staten til å påføre kostnader for de som er sett på som politiske fiender eller trusler. Dette er jo et vanlig trekk, sier Knutsen.
Han forteller at dette kan manifestere seg på forskjellige måter, for eksempel gjennom tynt begrunnede korrupsjonsanklager.
– Den ene motivasjonen er at du ønsker å fjerne de farligste motstanderne. Den andre er at du ønsker å sende et signal til andre om at det lønner seg å være på lag med regimet. Du kjøper lojalitet og straffer avvikere, forklarer Knutsen.
Demokratiet er under press. Economist Intelligence Unit (EIU) har en demokratiindeks som inkluderer 167 land. Hele 60 er klassifisert som autoritære regimer.
Dette er en økning på fem land siden 2006.
I tillegg er 36 land såkalte hybridregimer, i en gråsone mellom demokrati og autokrati.
– Som diktator vil du allikevel ønske at store deler av befolkningen er relativt vennlig innstilt og iallfall ikke fiendtlig innstilt, forteller professoren.
En fiendtlig innstilt befolkning er nemlig en trussel.
– Én ting er protester og muligheten for revolusjon, men det du ofte ser når du får store protester, er at du også får splittelser i regimeeliten. Sannsynligheten for kupp øker.
Professor Carl Henrik Knutsen forteller at 200 år med regimedata viser at ustabiliteten ligger i midtsjiktet.
– Demokratier med høy kvalitet er veldig stabile, og virkelig knallharde, autoritære regimer er også relativt stabile, sier Knutsen.
Land som har en lang historie med demokrati, finner også lettere tilbake, selv om veien kan være kronglete.
Knutsen viser til de utfordringene man har i Polen nå, der Donald Tusk har overtatt som statsminister etter at Partiet for lov og rettferdighet (PiS) tapte valget selv om de fikk inn veldig mange lojalister i domstolene.
– Der har det blitt diskutert om de må gjøre antidemokratiske ting for å fjerne disse dommerne. Med en gang du kommer inn i en sånn spiral, så begynner folk å bli mistenkelige.
Observante lesere har sikkert merket at mange av bildene i denne artikkelen viser til hendelser i USA som i varierende grad kan knyttes til typiske steg et demokrati tar på veien til å bli et diktatur.
– I USA ser vi veldig mange av de kjennetrekkene som vi har sett i andre land som har vært gjennom den prosessen. Forskjellen er at det har gått veldig fort i USA og at trekkene har kommet mer samtidig, sier professor Knutsen.
Han mener at det var innlysende at Trump ville trekke USA i autoritær retning, men er likevel forundret over tempoet.
– At han skulle møte såpass lite motstand, overrasket meg, sier Knutsen til TV 2.
Knutsen spekulerer i at tempoet er høyt fordi Trump har dårlig tid.
– Demokratiforskere har vært opptatt av å beskrive hvorfor gradvise strategier er effektive, fordi ingen skjønner hva som skjer før det er for sent. Den strategien var antakelig ikke tilgjengelig for Trump, for der var det så mange som ringte med alarmbjellene, selv før valget.
Frem til nå har demokratieksperter ansett USAs institusjoner som relativt sterke.
– Nå må man nok oppdatere hvor sterke de institusjonene faktisk er, når du får på plass lojalister og den ene partiet ikke er villig til å bruke Senatet eller Representantenes hus til å overse presidenten, erkjenner Knutsen.
– Det er en del interessant lærdom her for statsvitere, konstaterer han.
Professoren er spent på om rettsvesenet og militæret holder stand, hvis det skulle komme til en konfrontasjon, når så mange av de øverste hos disse institusjonene er utnevnt av Trump selv.
De siste månedene har Trump også brukt Justisdepartementet til å straffeforfølge politiske motstandere.
– Det er kjempeskremmende og prinsipielt ekstremt uheldig. Det er et klart signal på misbruk av makt, og at man da kan gjøre det uten at partiet hans reagerer, eller at han blir stoppet av rettsvesenet, sier Knutsen.
Han ser for seg at mange vil ligge lavt fremover, for å unngå Trumps vrede, og at journalister kan få ordre fra sjefene om å snakke mindre stygt om presidenten, så de ikke blir saksøkt for milliarder.
– Du får en skremselseffekt. Det er virkelig problematisk.
Trump sto tiltalt for å forsøke å endre valgresultatet i 2020 da han stilte til valg som presidentkandidat igjen i 2024.
Han aksepterte ikke valgnederlaget for Joe Biden, ba delstaten Georgia om å «finne stemmer» og oppfordret tilhengerne sine til å komme til Washington den dagen valgresultatet skulle bekreftes i Kongressen.
Det endte med at Trump-tilhengerne gikk til fysisk angrep på Kongressen og at visepresident Mike Pence – som hadde ansvaret for å bekrefte valgresultatet – ble truet på livet.
Trump ble tiltalt, men fikk likevel lov til å stille til valg igjen i 2024.
– At det i det hele tatt er en åpning for det, peker på en underliggende svakhet her. Det er utrolig uheldig at det tok så langt tid. Det burde vært en dom først, mener Knutsen.
Han er også svært bekymret over at Høyesterett har konstatert at det presidenten gjør i sitt offisielle embete, ikke kan straffeforfølges.
– Hvis du er mer eller mindre immun, kan du gjøre hva som helst når du sitter ved makten. Du har ingen nedsider ved å pushe det så langt du kan. Mislykkes du, så mislykkes du, men du kommer ikke i fengsel.
Denne høsten har Trump beordret bombinger av båter utenfor Venezuela som amerikanerne påstår smugler narkotika til USA. Flere titalls personer er drept uten rettergang.
Presidenten har også utplassert soldater i amerikanske byer, samtidig som han har signert ordrer om at man skal slå ned på «antiamerikanske, antikapitalistiske og antikristne holdninger» og «ekstreme holdninger om rase og kjønn».
Antifa er klassifisert som en terrororganisasjon.
Trump har også signert en presidentordre som erklærer at innvandring er en nasjonal krise og en trussel mot det amerikanske folk.
Nå har immigrasjonspolitiet ICE skjult ansiktene sine og i månedsvis slått voldsomt til mot innvandrere på måter som provoserer mange amerikanere.
I sum er dette grep som kan føre til at stemningen over tid blir så antent at det eksploderer i opptøyer. Da kan USA havne i en situasjon hvor president Trump kan legitimere at de må ha soldater i gatene, erklære unntakstilstand og utsette valg.
– Jeg bekymrer meg for akkurat dette. Det er vanskelig å spekulere i motivene, men det er noe med måten dette skjer på, som bekymrer, sier Knutsen.
Han legger til at dette er velkjent grep fra autoritære regimer.
– I demokratier som glir over til autoritære regimer, er også nettopp denne bruken av nødlover og unntakstilstand noe vi ser i svært høy andel. De verste stegene kommer samtidig med nødlovene.
Knutsen legger ikke skjul på at han er bekymret over det han ser i USA.
– Det er veldig foruroligende, sier Knutsen.
– De «sjekker av» veldig mange av de boksene vi ser fra forskning på andre sånne prosesser. Det skjer på veldig mange fronter, så jeg tror det er veldig lite tvil om intensjonen om å ha ubegrenset makt og å kunne sitte en tredje periode, forklarer han.
Etter hans vurdering, har Trump kommet veldig langt på kort tid.
– Så er det sånn at vi vet fra forskningen at demokratier som har levd lenge, er veldig robuste systemer. Det er ikke umulig å bremse sånne prosesser. Det er ikke umulig å stoppe dem, og det er ikke umulig å snu dem.
– Tror du at det blir et presidentvalg i 2028?
– Ja, jeg tror det blir det. Mye tyder på det. Jeg er i utgangspunktet mer bekymret for mellomvalget i 2026. Hvor manipulert eller rigget blir det? Det valget skal vi være veldig oppmerksomme på.
English (US)