DNB Markets: Tror rentekutt utsettes til desember

Rentekuttet vil la vente på seg på grunn av høy reallønnsvekst og svak krone, ifølge DNB Markets.

GOD JUL: Seniorøkonom i DNB Oddmund Berg peker på flere grunner til at renten ikke kommer til å kuttes før i desember. Foto: Stig B. Fiksdal

Det blir nok ikke rentekutt i september likevel. Kuttet kommer først i desember. Det mener DNB Markets i en fersk analyse.

Rentebanen fra Norges Banks pengepolitiske rapport i mars tydet på at et rentekutt i september var mest sannsynlig.

DNB Markets trodde også at rentekuttet skulle komme i september, men nå har de snudd.

– Ikke hele historien

I starten av april kom Fellesforbundet til enighet med Norsk Industri om det såkalte frontfagetfrontfagetFrontfagsoppgjøret legger rammene for de ulike forhandlingene som skal gjøres utover våren. Det kan derfor ses på som en rettesnor for hvor mye nordmenn flest kan vente seg å få i årets lønnsoppgjør..

Rammen for lønnsveksten endte på 5,2 prosent. Norges Banks prognoser for lønnsveksten i 2024 lå på 4,9 prosent.

Flere sjeføkonomer sa dette tydet på at rentekuttet ville la vente på seg.

– Hvor viktig er lønnsoppgjøret for at dere nå tror rentekuttet kommer i desember?

– Det er ikke hele historien, men det er en av bidragsyterne, sier seniorøkonom Oddmund Berg i DNB.

KRONEKURSEN: Kronekursen kan være en driver for å vente med rentekuttet, sier seniorøkonom Oddmund Berg. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG / NTB

Berg peker først og fremst på vekstbildet i norsk økonomi som den viktigste grunnen. Han nevner også økte offentlige utgifter, spesielt innen forsvar, samt at flere andre land trolig kommer til å vente med å kutte i renten, spesielt i USA.

Seniorøkonomen lukker heller ikke døren for at det første kuttet kan komme neste år.

– Det er ingenting som er skrevet i stein. Når vi ser på våre anslag, er det ingen realøkonomiske grunner for å kutte fordi at det går så dårlig, sier Berg.

– Ta det helt med ro

Da partene møtte pressen etter lønnsoppgjøret for frontfaget, sa fungerende direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri at oppgjøret ikke kom til å påvirke styringsrenten.

– Norges Bank kan bare ta det helt med ro. Det vil ikke påvirke rentesettingen eller ødelegge for renteprognosen. Men hadde vi landet et par-tre tildeler over denne rammen, så hadde jeg vært bekymret, sa Sunde.

FRONTFAGET: Riksmegler Mats Ruland sammen med fungerende leder Knut E. Sunde i Norsk Industri og forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet etter at de hadde landet frontfagsoppgjøret. Foto: Frederik Ringnes / NTB

– En ulikhetsmaskin

LO har tidligere tatt til orde for at Norges Bank må se gjennom fingrene for inflasjon som kommer fra utlandet.

– I Norge kommer inflasjonen gjennom to kanaler: Den kommer utenifra på grunn av importpriser og dyrtiden den har skapt. Den kommer også fra eksportpriser som industrien har lønnsomhet fra, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til E24.

Han henviser til Holden 4-utvalgetHolden 4-utvalgetEt utvalg som så på frontfagsmodellen og utfordringene for lønnsdannelsen og norsk økonomi. Både LO og NHO mente utvalget viste at den norske lønnsdannelsen motvirker at utenlandsk prisvekst får feste seg i Norge. og mener det er viktig at Norges Bank tenker «langsiktig og forsiktig» når det kommer til rentesettingen når inflasjonen kommer fra utlandet.

– Hvis man skal stoppe inntektskanalen inn til Norge gjennom rentesetting, vil man true hele oppslutningen til den norske modellen. Vi må forhandle ut ifra industriens lønnsomhet for å stoppe lønns- og prisspiralenlønns- og prisspiralenEn situasjon der økende lønninger fører til høyere priser, som igjen fører til krav om enda høyere lønninger., sier Bjørnstad.

– Men frontfaget kom inn et lite stykke over Norges Banks prognoser?

– Den prognosen får Norges Bank stå for. Vi har ikke forhandlet frem for høy lønnsvekst i forhold til hva industrien har tjent, sier Bjørnstad.

– Tvert om, og hvis ikke arbeidsgiverne besinner seg fra å bruke det de sitter igjen med på bonuser til ledere og andre utvalgte, istedenfor nye arbeidsplasser og den grønne omstillingen, så får vi en ulikhetsmaskin som utfordrer den ansvarligheten vi faktisk står for, avslutter LO-økonomen.

FORSIKTIG: Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad mener Norges Bank må være forsiktig og langsiktig med rentesettingen når inflasjonen kommer fra utlandet. Foto: Tore Kristiansen / VG / NTB

– Finnes ikke noe fasit

Berg i DNB sier inflasjonsutviklingen i det siste tross alt er svakere enn det Norges Bank hadde anslått.

Han viser også til at arbeidskraftskostnadenarbeidskraftskostnadenAndelen bedrifter bruker på arbeidskraft. til bedriftene har vært stigende og at den kommer til å stige videre når lønnsveksten øker.

– Norges Bank har sett at innenlandsk prisvekst har vært drivende for inflasjon i det siste. Det kan være et tegn på at problemet nå ikke handler om importert inflasjon, sier Berg.

Han sier mye av dette handler om hvor mye av inflasjonen man mener kommer fra utlandet og hvor mye som «ulmer av innenlands prispress».

– Norges Bank har et mandat om å få prisveksten ned og har lite å vinne på å ta sjansen på at alt kommer fra utlandet, sier Berg.

– Det er naturlig at LO kan tolke dette i en annen retning – de har ikke ansvaret for å få inflasjonen ned. De kan godt mene at inflasjonen kommer til å gå ned om noen måneder, imens Norges Bank har prognoser på at dette kommer til å bli værende over tid.

– Det er også viktig å få sagt at det finnes ikke noe fasit på dette. Det går ikke an å lese rett av statistikken hvor mye som drives av innenlandsk etterspørsel versus utenlandske impulser, avslutter Berg.