Drapstiltalt ektemann: – Jeg hadde ikke lyst til å miste May

1 month ago 27

29. juni i fjor startet som en vanlig dag. May Irene Eliassen (73) står opp rundt klokken 08.30.

Etterpå ser hun «Med hjartet på rette staden» på NRK. Det er en fast rutine hver eneste dag.

Senere på ettermiddagen skal hun og mannen ha spist en omelett sammen.

Først på kvelden får nødetatene en telefon fra ektemannen. May Irene Eliassen ligger livløs i stolen sin.

Mandag sitter han i Trøndelag tingrett – tiltalt for å ha drept kvinnen som har vært hans ektefelle i 33 år.

– Jeg fikk ro i kroppen da jeg var med henne. Jeg fant en hjertevenn i May, sier den tiltalte om da de ble sammen.

Ifølge tiltalen skal han ha gitt kona mat og drikke som inneholdt pulveriserte tabletter med de narkotiske stoffene morfin, alprazolam og klonazepam, uten at hun selv var klar over det.

Selv nekter han straffskyld for drap.

Han hevder at han i stedet hjalp kona med å avslutte livet.

– Det er påvist rester av morfin og de to andre stoffene flere steder på kjøkkenet, på kjøkkenutstyr, på en stekepanne og i en stekespade. I glass, og blant annet i sugerør. I tillegg til i en liten støvsuger, sier aktor Unni Sandøy under innledningsforedraget.

Han hevder også at det var hun som tok tablettene han skaffet til veie.

– Hva hun har gjort med tablettene. Det vet jeg ikke. Avtalen vår var at jeg ikke ville se at hun tok dem, sier den drapstiltalte mannen.

I sin frie forklaring fortalte han at kona gradvis ble sykere.

Til slutt fikk hun i 2022 diagnosen Parkinson pluss.

Han hevder at hun var flink til å skjule hvor dårlig hun ble av sykdommen.

– Ingen så at May hadde Parkinsons. På slutten ville du ha sett det, sier han.

Etter å ha møtt andre som behandles for nervesykdommen som blant annet påvirker mobiliteten, hevder ektemannen at hun betrodde seg til ham.

– Hun snur seg til meg og sier: «Hvis det skal bli livet mitt de neste 10 årene, tror jeg ikke at jeg orker», sier mannen i 60-årene.

På bilturen hjem stoppet han bilen da hun gråt, ifølge hans egen forklaring.

– Hun spør meg: «Vil du hjelpe å avslutte livet?». Da tok vi omkring hverandre – det var en del av medisinen vår, forteller mannen.

Han forteller at de pratet om det.

– Jeg visste at May hatet tanken om å bli en pasient som kunne bli plassert på et sykehjem. Kanskje i en seng med en sonde. Det er ikke sikkert det hadde blitt resultatet, men det var det hun så for seg, sier ektemannen.

Stemmen til mannen brister flere ganger når han forklarer seg. Av og til slår han i bordet når han skal poengtere ordene sine.

Under aktors innledningsforedrag satt han mellom forsvarerne Jasmin Gheshlaghi og Kristina Jørgensen.

Underveis tok han av seg brillene for å tørke tårer.

I retten forklarte mannen om hvordan han prøvde å skaffe til veie og narkotiske stoffer.

– Jeg sa ikke at jeg skulle ha dette til May. Jeg sa jeg skulle ha det til en kompis, forteller den tiltalte mannen.

Mannen i 60-årene er også tiltalt for drapsforsøk mot kona rundt et halvt år før hun døde.

Heller ikke dette erkjenner han straffskyld for i retten.

May Irene Eliassen ble februar i fjor fraktet til St. Olavs hospital med luftambulanse. Det var ektemannen som kontaktet nødetatene.

– Jeg ville ikke at hun skulle dø. Jeg vet det ser fryktelig dumt ut, sier ektemannen.

– Hadde jeg villet at hun skulle dø, så hadde jeg latt henne ligge der. Jeg gjorde ikke det. Jeg ringte 113, forklarte han.

På sykehuset trodde de først at hun hadde fått slag, men de fant ikke noen tegn på det.

Da de ga henne motgift mot opiater, så ble hun bedre. Og det ble funnet morfin i prøver – uten at det var en naturlig forklaring på hvordan det havnet i blodet hennes.

Sykehuset varslet politiet om saken.

– Dessverre ble saken henlagt uten at det ble åpnet etterforskning, sier aktor Unni Sandøy.

– May tok de tablettene. Hun tok dem frivillig, hevder ektemannen i retten om den saken.

Det er også tatt ut en subsidiær tiltale – om at mannen skal ha hjulpet kona å ta sitt eget liv.

Read Entire Article