1 day ago
4
Solbergfoss kraftverk er et av de større vannkraftverkene i Østfold.
Ulven transformatorstasjon er helt avgjørende for strømforsyningen i Oslo-regionen.
For bare noen år siden var det utenkelig å se for seg dette som potensielle mål i en krig.
Nå er kraftforsyninger aktuelle mål for sabotasje og angrep før en væpnet konflikt.
I Russlands krig mot Ukraina angripes nettopp kritisk infrastruktur for å ramme befolkningen direkte.
Våre sikkerhetstjenester advarer om at dette også kan skje her.
Russiske statsborgere har siden 2022 ikke har hatt lov å fly drone i Norge som en følge av krigen mot Ukraina.
Likevel er det ikke straffbart for de fleste statsborgere fra andre land å bruke droner for å kartlegge denne infrastrukturen, så lenge de følger Luftfartstilsynets regler.
– Vi som jobber med beredskap, er på kanten til å sove dårlig om natta, sier tidligere hærsjef Robert Mood.
Berører hundretusener
Det fleste av oss tar stabil og sikker strømforsyning som en selvfølge.
Rundt to millioner nordmenn bor i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold – områder med høyt strømforbruk og kraftunderskudd.
Et langvarig strømbrudd i østlandsområdet vil ifølge Statsforvalteren få store konsekvenser.
Her finnes mange av landets mest kritiske samfunnsfunksjoner og et stort antall nøkkelobjekter som er avhengig av nettopp stabil strømtilgang.
Ifølge trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kartlegger russisk etterretning vår kritiske infrastruktur for å finne sårbarhetene.
I Norge, Sverige og Finland har det vært fysiske innbrudd i vannverk.
Men selv om myndighetene mener at det er av nasjonale sikkerhetsinteresser å sikre kraftforsyningen til blant annet Oslo, er dette ikke infrastruktur som skjermes.
– Slik som det er i dag, er det mye sentral og viktig infrastruktur som ikke er omfattet av noen flyforbudssoner, sier statsadvokat Erik Førde til TV 2.
Statsadvokatene i Oslo har skrevet til Riksadvokaten at dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.
I fredstid er det politiet som har ansvaret for å bruke makt mot droner som flyr ulovlig.
«Denne type bruk av droner kan ikke slik vi ser det, sanksjoneres med dagens regelverk», har statsadvokatene i Oslo meddelt Riksadvokaten.
Gjennom høsten har det vært meldinger om droneobservasjoner i flere europeiske land – også i Norge.
Førde legger ikke skjul på at det er svært ressurskrevende å søke etter aktører som ikke vil legge noen spor etter seg.
– Det er lett å ta turister som ikke vet bedre, og som står åpent og flyr en drone. Hvis det i motsetning til turister er folk som ønsker å operere i det skjulte og på god distanse fra dronen, krever det ganske mye av politi og påtalemyndighet, sier Førde.
Indirekte lovgivning
Han peker også på at den delen av lovverket som i dag regulerer droneflyvning, ikke egentlig er ment for å regulere droneaktivitet.
– Luftfartsloven er jo en lov som i utgangspunktet regulerer luftfart. Den er ikke ment som en lov som regulerer straffbare handlinger, sier Førde og utdyper:
– Det betyr at det blir en nokså indirekte lovgivning. Den er ikke alltid lett tilgjengelig, verken for de som skal håndheve loven, eller for de som skal adlyde loven.
Han er bekymret for konsekvensene av et angrep mot nettopp sentral infrastruktur.
– I vårt teknologiske samfunn, hvor alt styres via nettet, sier det seg selv at å ta ut for eksempel telenettet og strømnettet, vil lamme samfunnet ganske effektivt, og gjøre det betraktelig vanskeligere å operere samfunnet.
– Mange sårbarheter
Tidligere hærsjef Robert Mood er tilknyttet selskapet Orator som rådgiver innen beredskapsarbeid.
Han mener at vi må erkjenne at vi lever i en helt ny verden.
– Det vi vet, er at droner brukes allerede i dag for å overvåke sårbarhetene som finnes i norsk, kritisk infrastruktur. Alle tingene som får samfunnet vårt til å tikke, kan jo lett utforskes med droner, sier den tidligere forsvarstoppen.
– Vi ser at det er så mange sårbarheter, kritiske svakheter og punkter i Norge som du kan ramme, at det i seg selv er en utfordring, sier Mood.
Strøm og mobilnett er blant sårbarhetene som kan rammes for å skape forvirring, redusere tilliten og i ytterste konsekvens skape splittelse i Nato, forklarer han.
– Den klassiske krigen er tilbake, og hybridkrigen er tilbake. Det minst sannsynlige er at det kommer rullende stridsvogner over grensa i nord, sier den tidligere hærsjefen og legger til:
– Det mest sannsynlige er at statlige aktører, og andre aktører, kan forsøke å ramme vår kritiske infrastruktur.
Mood mener norsk politi må gjøres i stand til å håndtere dronetrusselen, med trening, utrustning, lovverk og ressurser.
– Det kan ikke være slik at de skal jobbe i uker og måneder i forhold til en aktør som har flydd drone over et sårbart objekt i Norge.
– Politiet må umiddelbart kunne både gå inn å hindre, pågripe, sette i varetekt og forfølge det med loven i hånd, sier Mood.
– Tydelig ansvar
På politiets nasjonale beredskapssenter jobber de som skal gjøre Norge bedre i stand til å oppdage og stoppe droner som potensielt kan true og skade landet.
– Dette er en trussel som utvikler seg fra dag til dag, men jeg liker å tro at vi er et godt sted i dag. Det skal på ingen måte fungere som en hvilepute, sier Jan Otto Johansen, som leder politiets antidronearbeid.
Samtidig erkjenner Johansen at deteksjon og mottiltak mot droner er både svært sammensatt og svært kostbart.
– For å kunne gjøre dette på en god nok måte, er du avhengig av å ha dedikert personell. Når det kommer til politidistriktene, er det å se på muligheten for å øke politidistriktenes egen evne til å håndtere dronehendelser, en del av det pågående arbeidet.
– De færreste droner i Norge i dag er underlagt registreringsplikt. I 9,5 av 10 tilfeller er det ikke mulig å knytte en drone til en spesifikk person, sier han.
Johansen mener at politiet derfor i større grad må bli i stand til å bekjempe droner «som er kjøpt andre steder enn på Elkjøp».
Det bør også bli lettere å skille ut folk flest fra de som bevisst ønsker å holde seg skjult for politiet, sier han.
– Vi snakker fortrinnsvis om elektronisk synlighet og fjernidentifikasjon. I denne teknologien finnes det muligheter for å knytte person til gjenstand. Det kan gi en mulighet, men kan også by på utfordringer knyttet til personvern.
Justisdepartementet: Må øke politiets evne
Justisminister Astrid Aas-Hansen har ikke hatt anledning til å stille til et intervju med TV 2.
Statssekretær Kristine Kallset (Ap) skriver i en epost at det ikke er tvil om at «Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig».
Hun er enig i at dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever at politiets evne til å løse oppdrag knyttet til dronehendelser må økes.
«Regjeringen har derfor nylig økt bevilgningene til politiet med 30,3 millioner kroner til investeringer i materiell til bekjempelse av ulovlig droneaktivitet. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger gitt over tid», skriver Kallset.
«Når det gjelder lovverket rundt droner er regjeringen er i gang med å følge opp Riksadvokatens anbefalinger, og vurderer om forskrift om ubemannede luftfartøyer bør endres, blant annet slik at begrensningene for droneflyging som ønskes straffebelagt konkretiseres», avslutter statssekretæren.
Les hele svaret fra Justis- og beredskapsdepartementet her:
«Det er ingen tvil om at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Vi og våre allierte er utsatt for sammensatt virkemiddelbruk. Desinformasjon, sabotasje og etterretning er blant disse, og det treffer bredt i samfunnet.
Sammensatte trusler er en prioritet for regjeringen. Vi er både opptatt av det forebyggende arbeidet, situasjonsforståelse og hendelseshåndtering.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at politiets evne til å løse oppdrag knyttet til dronehendelser må økes. Regjeringen har derfor nylig økt bevilgningene til politiet med 30,3 millioner kroner til investeringer i materiell til bekjempelse av ulovlig droneaktivitet. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger gitt over tid.
Uautorisert droneaktivitet kan utgjøre en sikkerhetstrussel mot kritisk infrastruktur. Bruk av restriksjonsområder kan være et virkemiddel for å redusere risikoen, men samtidig er det viktig å vurdere virkningen av restriksjonsområder for alle aktører i luftfarten.
Reguleringen av droner må blant annet balansere behovet for sikkerhet med ønsket om å fremme innovasjon og økonomisk vekst. Behovet for regelendringer vurderes imidlertid fortløpende.
Når det gjelder lovverket rundt droner er regjeringen er i gang med å følge opp Riksadvokatens anbefalinger, og vurderer om forskrift om ubemannede luftfartøyer bør endres, blant annet slik at begrensningene for droneflyging som ønskes straffebelagt konkretiseres.»
English (US)