Overraskende funn: – Nordmenn er verstinger

Man skulle kanskje tro at en svært treningsglad befolkning også unngikk stillesitting, men slik er det absolutt ikke.

Det positive først – i den ferske folkehelserapporten fra Nordisk ministerråd fremgår det at norske unge mellom 18-29 trener opptil sju timer med moderat eller hard trening i uken.

Det er aller mest av alle de nordiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.

Her snur det

Men her er motsetningen – de samme unge nordmennene troner også høyest i Norden på stillesitting, der 24,4 prosent ikke oppfyller Verdens helseorganisasjon sine mål om antall minutter fysisk aktivitet.

– Det er jo positivt at de trener mye, men samtidig ønsker vi å få opp hverdagsaktiviteten. Det er mye bedre å gå til butikken, istedenfor å ta elsparkesykkel eller få alt levert hjem, sier fagleder for trening på Haukeland sykehus, Guri Brekke.

MOTIVASJON: Faglig leder innen trening ved Haukeland universitetssjukehus, Guri Brekke, brenner for at både unge og eldre skal bli glade i fysisk aktivitet. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

Men det er mer – unge nordmenn skårer også høyest i kategorien «høy skjermbruk», der halvparten av dem har over fire timer skjermtid per dag.

– Det er klart at det hadde vært verre hvis de ikke trente, og fremdeles hadde alle den skjermtiden som fremgår i rapporten. 

Her faller skjermbruken

Hvis man går et lite knepp opp i alder, faller skjermbruken enormt. Kun 25 prosent av folk mellom 30-44 år har høy skjermbruk, og for de mellom 45-65 år er tallet tilnærmet det samme.

– Det er jo tydelig at nordmenn er skjermverstinger eller skjermentusiaster, alt etter hvordan man ser det. Det er viktig å si at hva man gjør på skjermen har mye å si for skadeligheten, sier medieviter og forfatter av boken «Skjermtid», Magnus Hoem Iversen.

MENINGER: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), og Magnus Hoem Iversen, forfatter av boka «Skjermtid», i Arendal under en debatt om Digital oppvekst. Foto: Heiko Junge / NTB

Han har sterkt fokus på skjermrådgivning til foreldre, og sier skjermbruken først blir uheldig når den kommer i veien for andre viktige ting i livet som venner, aktivitet, lek og trening.

– Et oppsiktsvekkende poeng er at skjermtid ikke trenger å bety ensomhet. 

– Vi ser nemlig at de som allerede er sosialt fattige med få venner og lite nettverk blir mer isolerte, mens de som er sosialt rike med mange venner og stort nettverk kan bli enda mer sosiale av skjerm.

– Hvordan kan det ha seg?

– De bruker nok sosiale medier til å få enda mer kontakt med venner og kjente. Alt handler om å finne en balanse, sier Iversen.

Overgår resten av Norden

Tendensen med at de unge har mer skjermtid enn de eldre er lik i de andre nordiske landene, men ingen av dem er i nærheten av skjermbruken til norske ungdommer.

Finland kommer nærmest, der 37,3 prosent av finner mellom 18-29 har «høy skjermtid», sammenlignet med 48,2 prosent av norske unge.

– Hvorfor tror du Norge ligger så høyt?

– Det kan være fordi vi er et velstående land og har råd til mange skjermer. Samtidig var Norge tidlig ute med digitaliseringen, særlig i skolen. Det har nok vært med på å prege bruken senere i livet, sier Iversen.

Han er positiv til reglene og mobilrestriksjonene som er på vei inn i norsk skole, og mener grenser og retningslinjer er veien å gå for å kutte skjermtid.

– Vi ville ikke sluppet barna våre alene inn på kjøkkenet med full tilgang til alle dessertene. Da ville de nok trykket nedpå med croissanter og inhalert sukker. Skjermbruk må reguleres, sier han.

Blant barn mellom 7-12 år er det jevnere mellom landene, men også her er norske barn i tet med 16,2 prosent i kategorien for høy skjermtid.

Det tyngste landet

Det er i hvert fall ingen tvil om hvor alvorlig forfatterne av Normo 2025-rapporten ser på helseutfordringene som nevnes.

Følgende ord i forordet til generalsekretær Karen Ellemann i Nordisk ministerråd er uthevet i fet skrift:

– Vi er på vei mot å bli en stillesittende og overvektig nordisk befolkning som tilbringer altfor mye tid foran skjermene våre, samtidig som vi spiser usunn og lite bærekraftig mat.

HELSEFARLIG: Dette gjør vi mye av i Norden, ifølge rapporten fra Nordisk ministerråd. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Angående overvekten kan det se ut som treningsmengdene til nordmenn i det minste holder folk sin BMI nede. I Norge ligger vi samlet sett midt på treet der halvparten av oss er overvektige.

Island er det tyngste landet, der hele 70 prosent av den voksne befolkningen regnes som overvektige med en kroppsmasseindeks over 25.

– 30 prosent av islandske voksne har ren fedme. Vi er ikke blant de verste i verden, men vi ligger på et svært høyt nivå sammenlignet med mange europeiske land – og høyere enn de fleste land i Nord-Europa, både når det gjelder barn og voksne, sier lege og spesialist på barnefedme, Tryggvi Helgason ved Landspítali hospital til islandske Rúv.

– Stillesitting tar liv

Treningsfagleder Brekke ved Haukeland sykehus sier det ikke er så rart at aldersgruppen med unge voksne er de mest treningsglade i Norge.

– Dette er en alder der man er særlig opptatt av utseende, kanskje jakter på en partner, og har få sykdommer slik at man er godt rustet for fysisk trening.

MOTIVASJON: Treningsfagleder Guri Brekke og datteren trener ofte. Hun mener det er avgjørende å gi barn muligheten til bevegelse der de er. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Hva tenker du om at norsk ungdom samtidig er de mest stillesittende i Norden?

– Stillesitting tar liv, og det tror jeg ikke folk tenker nok over. Det gjelder å stimulere folk der de er, og lage arenaer der barn og unge kan være og trene. Selv er jeg glad for å se at enkelte skoler har lagt inn minst én time med fysisk aktivitet, sier Brekke.

Hun har likevel ett viktig poeng, til de som leser denne artikkelen og føler de er ute av form.

– Så lenge man trener, har godt oksygenopptak og muskelstyrke, kan man være i god form selv om man er overvektig. Det tror jeg mange ikke vet.