Du blir ikke høyere av å spille basket

Lederprogrammer florerer for tiden, og alle lover å gjøre deg til en bedre leder – så lenge du betaler deg inn. Men ofte handler suksessen mer om hvem som slipper inn enn om hva som faktisk skjer på innsiden.

Kropp er topp

Men først må vi snakke om vakre kropper. Ser du på OL i svømming, vil du se muskuløse karer med brede skuldre, lange armer og smal midje – «den perfekte mannekroppen». Da tenker mange: Jeg bør begynne å svømme – da vil jeg også få en slik kropp.

Sannheten er dessverre at for de fleste av oss holder det ikke med mange timer i bassenget.

For å svømme fort bør du ha bred overkropp med plass til store lunger, sterke, lange armer og bein som skyver unna mye vann, og en smal midje for å minske motstand i vannet.

Har du gener for en slik kropp, øker sjansen for å bli toppsvømmer. Du får altså ikke «svømmekropp» av å svømme – men du svømmer bedre hvis du har «svømmerkropp».

Slik er det også med lederkurs. De ser imponerende ut fordi de samler svært sterke kandidater. Men det betyr ikke nødvendigvis at selve kurset har gjort dem bedre.

Allerede på 70-tallet viste nobelprisvinner James Heckman hvordan vi ofte trekker gale konklusjoner fordi vi bare ser dem som har kommet gjennom nåløyet. Resultatene vi ser, skyldes ofte hvem som ble valgt inn, ikke hva de lærte underveis.

Vi blander ofte to ting: effekt, det som faktisk skjer på kurset, og seleksjon, hvem som får være med i utgangspunktet. Når kurs kan velge blant mange søkere, vil deltakerne i snitt prestere høyt uansett. Da ser det ut som om programmet virker ekstra godt.

Selvfølgelig kan du bli en bedre leder gjennom trening og refleksjon – akkurat som svømmere kan bli raskere av trening. Poenget er at når vi vurderer et program, må vi skille mellom hva deltakerne hadde med seg fra før, og hva de faktisk lærte der.

Hemmeligheten bak en eliteskole

På 60-tallet beskrev sosiologen Robert Merton det han kalte Matteuseffekten. Navnet er hentet fra Bibelens ord om at de som har, skal få enda mer.

Når en skole eller et lederprogram først har fått et rykte som «best i klassen», oppstår det en selvforsterkende mekanisme. De flinkeste studentene søker seg til skolen, skolen får da mer ressurser, kan ansette de beste lærerne – og resultatene blir dermed enda bedre.

Høyt nivå tiltrekker høyt nivå, og snøballen ruller videre – uten at det nødvendigvis er undervisningen eller programmet som har endret seg.

Forskning på amerikanske eliteuniversiteter viser at studenter som takket nei til Harvard og gikk på rimeligere universiteter, likevel endte opp med like godt betalte jobber. Det var studentenes evner – ikke skolens merkevare – som forklarte suksessen.

Dersom et lederkurs skal ha effekt, må læring være tett koblet til jobbhverdagen.

Det som faktisk leder til utvikling er programmer som gir rom for refleksjon, coaching og klare forventninger. Ledertrening kan sammenlignes med idrettstrening: Uten systematisk oppfølging og tydelige læringsmål blir effekten kortvarig.

Når kurs først og fremst handler om prestisje og en eksklusiv vennegjeng, skjer det sjelden reell kompetanseheving.

Prestisje smitter

Når ledertrening gir effekt, kan det også skyldes det miljøet deltakerne skaper sammen – ikke bare selve kursopplegget. Deltakerne inspirerer hverandre, deler erfaringer, og bygger nettverk som kan gi dem fordeler senere i karrieren.

Det handler altså ikke alltid om innholdet på kurset, men også om dynamikken i gruppen: Når alle ser hverandre prestere, skjerpes ambisjonene og innsatsen. Så det er alltid lurt å omgås flinke folk, men det er mulig å få til uten å gå på et dyrt kurs.

Høyere av å spille basket

Mange eliteskoler og lederprogrammer får æren for å ha løftet deltakerne sine. Men kanskje er det som med profesjonell basket: Du blir ikke høyere av å spille basket, selv om gjennomsnittshøyden i NBA, den amerikanske proffligaen i basketball, er rundt 2 meter.

Lederprogrammer kan være verdifulle og noen av dem er virkelig gode. Men neste gang du vurderer et kurs, spør deg selv: Vil dette gjøre meg til en bedre leder – eller bare gi meg et fancy, dyrt diplom og en eksklusiv vennegjeng?

Prestisje alene gjør deg ikke til en bedre leder.