3 weeks ago
24
– Vi må huske på at agenten er trent for dette.
Det sa det anonyme vitnet «R» da vedkommende forklarte seg i terrorsaken mot Zaniar Matapour i Oslo tingrett.
«R» var operativ leder for den konkrete operasjonen der en hemmelig agent kort tid før Pride-skytingen avdekket mulige planer om et nært forestående terrorangrep. Det store spørsmålet i rettssaken har vært om agenten gjorde noe som kan ha bidratt til å framprovosere terroren.
Den hemmelige agenten skal ikke vitne selv, og det har vært strengt hemmelighold også rundt forklaringen til sjefen hans.
Mandag fikk TV 2 og andre medier tilgang til en ordrett utskrift av forklaringen.
Måtte framstå troverdig
Det anonyme vitnet sa til tingretten at denne typen etterretningsvirksomhet er en krevende balansegang der agenten også må framstå troverdig.
Agenten utga seg for å være fra ekstremistgruppen IS.
Han fikk kontakt med to personer: en mann som E-tjenesten mener er Arfan Bhatti, og en kvinne som E-tjenesten mener er Aisha Kausar.
Derfor identifiserer TV 2 Aisha Shezadi Kausar
Aisha Shezadi Kausar har status som siktet i en alvorlig terrorsak på norsk jord, der påtalemyndigheten mener hun har spilt en svært sentral rolle. Hun nekter straffskyld og pressen skal i utgangspunktet være varsomme med å identifisere personer på dette stadiet av en straffesak.
Når TV 2 likevel velger å identifisere Kausar, handler det blant annet om at siktelsen er svært alvorlig.
Når Zaniar Matapour nå står tiltalt for retten, vil hennes rolle i saken stå sentralt og bli gjenstand for omfattende bevisførsel. Dermed mener TV 2 det foreligger det et berettiget informasjonsbehov som gjør at det er riktig å identifisere henne nå. Ifølge politiet og påtalemyndigheten er bevisbildet mot henne sterkt. De mener å kunne dokumentere at hun fungerte som et bindeledd mellom sin eksmann, medsiktede Arfan Bhatti, og det som viste seg å være en agent for E-tjenesten. Dokumentasjonen er forelagt retten og består av meldinger på chattetjenesten Telegram.
Slik TV 2 forstår det, er Kausar internert i en leir i Syria. Det gjør det krevende å komme i kontakt med henne. Samtidig har hun fått muligheter til å reise hjem til Norge, noe hun ikke har valgt å benytte seg av. Hun har også, ved flere anledninger, oppsøkt norsk offentlighet med navn og bilde, der hun har redegjort for sine ekstreme islamistiske synspunkter og sympati med terrororganisasjonen IS.
TV 2 er kjent med at hun har et barn, og at identifisering kan oppleves som en belastning for Kausar og hennes barn, noe som har vært med i vurderingen.
Kausar er eksen til Bhatti. Småbarnsmoren reiste fra Norge til Syria i 2014 for å slutte seg til IS. Etter det såkalte IS-kalifatets fall har hun sittet i en kurdisk fangeleir i Syria. Hun er siktet for medvirkning til Oslo-terroren, noe hun nekter straffskyld for.
Ifølge det anonyme vitnet forandrer agentens rolle seg idet terror introduseres som et tema i samtalene:
– Agenten er her i en situasjon der agenten skal gjøre sitt ytterste for å få mer informasjon om denne operasjonen, sa vitnet.
– Ved å ta direkte avstand fra en sånn operasjon har vi vurdert at det ville være svært vanskelig å kunne få noe mer informasjon om dette mulige angrepet, som vi ikke har nok konkrete detaljer om.
Måtte tygge på det
Forsvarer Marius Dietrichson ville ha svar på om vitnet mente at agenten ikke hadde oppfordret til terror.
– Nei, jeg har ikke avvist at det er en oppfordring, sa vitnet.
– Nei, du har ikke avvist. Kan du da tydeliggjøre hva du mener? Er det en oppfordring? Er det en... Nei, det er ikke oppfordring. Ja, det er en oppfordring. Hvor er vi? spurte forsvareren.
– Jeg synes ikke det er en veldig tydelig oppfordring. Det er ikke en sånn... Nei, ikke gå ut og gjør terror. Vi er helt enige om at det ikke er det. Dette er heller ikke en ja, gå ut og gjøre terrorisme.
Etter en pause i retten tok vitnet opp spørsmålet på nytt.
– Etter å ha tygd litt mer på denne i pausen, så mener jeg at det ikke er en oppfordring til terrorisme, sa vitnet da.
– Agenten sier at vi setter pris på det som han er i ferd med å gjøre. Det mener jeg ikke er en oppfordring til terrorisme. Bare så jeg har presisert det fra i stad.
Omstridt melding
Den konkrete meldingen ble sendt fra agenten til kvinnen på den krypterte meldingstjenesten Telegram.
Meldingen har følgende ordlyd:
«We really value what he's about to do fi sabeel Allah and for sure whatever he needs bi hawli Allah wa quwattih we will provide him!!»
I norsk oversettelse: «Vi setter virkelig pris på det han er i ferd med å gjøre [...] Hva enn han trenger, [...] vil vi gi ham!!»
EOS-utvalget: Ikke grunnlag for kritikk mot E-tjenesten etter Pride-terroren
Meldingen ble sendt 22. juni 2022, tre dager før skytingen.
E-tjenesten klarte ikke å finne ut hvem som skulle utføre angrepet, og hvor og når det skulle finne sted, men tok etter dette kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og hadde et møte med dem på fredagen, bare timer før skytingen fant sted.
Trussel mot Stoltenberg
I det anonyme vitnets forklaring kom det også fram informasjon om andre mulige angrepsmål i Norge:
– Herunder å få norske journalister til Pakistan for kidnapping, familiemedlemmer av Jens Stoltenberg og Jens Stoltenberg selv, samt den norske ambassaden og omkringliggende områder i Islamabad, Pakistan, sa vitnet.
Stoltenberg ønsker ikke å kommentere saken.
De mulige angrepsmålene kom opp i samtaler mellom agenten og Telegram-brukeren «Shaheen», som E-tjenesten mener er Bhatti.
Bhatti har sittet fengslet i Pakistan siden september 2022. Han er siktet for medvirkning til terrorhandlingen, noe han nekter straffskyld for.
Streng sikkerhet
Det har vært betydelig sikkerhet rundt det anynome vitnet. Personen slapp å møte fysisk i tingretten og forklarte seg i stedet via videolink fra et annet sted.
Vitnet slapp også å oppgi sin identitet til retten. Det var også lagt ned begrensninger på hva aktørene fikk lov til å spørre om.
Bare de mest sentrale aktørene i saken fikk være til stede under forklaringen, men mandag fikk presse og andre aktører tilgang til en skriftlig transkripsjon av vitnets forklaring.
Pressen fikk også se igjennom et opptak av forklaringen, men da med forvrengt stemme.
Fakta om Pride-skytingen
Klokken 01.13 natt til lørdag 25. juni 2022, under Pride-feiringen i Oslo, løsnet Zaniar Matapour (44) skudd mot personer som befant seg i og utenfor baren Per på Hjørnet og det skeive utestedet London Pub på C.J. Hambros plass i Oslo sentrum. Skuddene ble avfyrt med pistol og maskinpistol.
Kåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen ble drept av skuddene, mens ni andre ble påført skuddskader.
Etter å ha avfyrt skuddene løp Matapour fra stedet, men han ble etter kort tid tatt igjen og overmannet av sivile personer.
Totalt 266 personer har status som fornærmet i saken.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har hatt kjennskap til Matapour siden 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge.
I november i fjor ble Matapour tiltalt for grov terrorhandling etter skytingen. Ifølge påtalemyndigheten avla Matapour troskapsed til IS før han angrep utestedene.
Rettssaken går i Oslo tingrett fra 12. mars til 16. mai.
Ytterligere fire personer er siktet i saken, blant dem islamisten Arfan Bhatti. Både han og de tre andre personene nekter straffskyld. De siktedes saker er ikke ferdig etterforsket.
Bhatti er siktet for medvirkning til terroren og sitter for tiden fengslet i Pakistan.
(Kilde: NTB)
Da sjefen for E-tjenesten, Nils-Andreas Stensønes, forklarte seg i saken tidligere i april, påpekte han at det er første gang at E-tjenesten bidrar i en straffesak på denne måten.
Å la den hemmelige agenten vitne hadde ifølge ham vært for farlig.
– Agenter er i en svært krevende situasjon, og det ville sette deres liv i fare å vitne i en rettssak, sa Stensønes.
English (US)