– Når veiene stenger, er det noe stort på gang

2 weeks ago 1374

Det er ikke store byggverket. En slags kai på 100 x 60 meter, like ved fylkesvei 7702 på Andøya.

Men dette er faktisk Norges og Europas første operative romhavn. En flyplass for verdensrommet.

Saken oppsummert

Norges og Europas første operative romhavn er etablert på Andøya..
Det tyske selskapet Isar Aerospace planlegger å gjennomføre oppskyting fra Andøya Spaceport, potensielt i løpet av 2024.
Andøya Spaceport har fått økt strategisk betydning etter krigen i Ukraina, fordi Europa da mistet tilgang til rommet via russiske Sojuz-raketter.
Romhavnen på Andøya reflekterer en teknologisk revolusjon med mindre og billigere satellitter og bæreraketter.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

Ganske snart skal det skytes opp store bæreraketter her. Raketter som kan plassere satellitter i bane rundt jorden.

Noe sånt har aldri skjedd fra norsk jord før. Satsingen er historisk.

Hvis det lykkes.

Følg med hvis veiene stenges

Først ut er det tyske selskapet Isar Aerospace. De utvikler nå sin første, kommersielle bærerakett i Tyskland.

Raketten skal fraktes til Andøya, trinn for trinn.

Andøya Spaceport er klar, men nøyaktig når oppskytingen skal skje kan ingen si. Mest sannsynlig i løpet av 2024.

– Når veiene på Andøya blir stengt, er det noe stort på gang, sier daglig leder Ingun Berget i Andøya Spaceport til TV 2.

– Det er kunden som styrer oppskytingstidspunktet. Vi er ferdige med å bygge, legger hun til.

I disse dager er tyskerne i gang med de siste forberedelsene til såkalte «hot-fire tests» på Andøya.

Men de vil ikke binde seg til en dato – ennå.

– Avhengig av en rekke faktorer, og resultatene av trinntestingen, kommer vil til å kunngjøre en oppskytingsperiode, en tidsramme for den første utskytingen, sier kommunikasjonsansvarlig Tina Schmitt til TV 2.

Stor strategisk betydning

Krigen i Ukraina har gitt Andøya større strategisk betydning, både for Norge og Europa.

– Etter krigen mistet Europa mye av sin tilgang til verdensrommet, sier Ingun Berget.

– Den russiske Sojuz-raketten var en av arbeidshestene, men akkurat nå har ikke europeerne den samme muligheten til å skyte opp ting.

Samtidig er det franske Ariane 5-prosjektet i Sør-Amerika lagt ned, mens etterfølgeren Ariane 6 ikke er klar.

Dermed står Andøya igjen som et viktig, fremtidig alternativ.

– Hva med USA?

– Hvis du bestiller oppskyting hos Space X i dag, må du trolig vente 4–5 år på å komme opp, sier Berget.

– Så hvis Norge kan tilby denne evnen, så er det viktig.

Andøya Space eies 90 prosent av den norske staten, mens Kongsberg Defence & Aerospace eier 10 prosent. I tillegg er samarbeidet med Forsvaret tett.

Viktigere enn vi tror

Mobiltelefoner og andre duppeditter gjør at behovet for stadig flere satellitter er økende.

– Dette er samfunnskritiske funksjoner, understreker Berget.

– Vi er mye mer avhengig av satellitter enn folk er klar over. Og satellitter går ut på levetid. De blir ødelagt av kollisjoner og solstormer, og må erstattes.

I tillegg øker behovet for såkalt «jordobservasjon», satellitter som kan følge med på klimaendringene.

Og i takt med stadig mer avanserte tjenester blir satellittene flere. Mange flere.

Elon Musk og Space X har så langt skutt opp 5000 satellitter for å skape Starlink-nettverket. Målet er å skyte opp 25.000 til.

En teknisk revolusjon

At romhavna på Andøya er såpass liten reflekterer en teknologisk revolusjon, som har åpnet nye muligheter for mange.

Ingun Berget bruker uttrykket «new space».

– Det er en ny generasjon med mindre og billigere satellitter. De trenger ikke så store bæreraketter og romhavner, forklarer hun.

Den tyske bæreraketten, som de neste ukene skal monteres sammen på Andøya, veier rundt 80 tonn. Det er mye, men lite sammenlignet med de tradisjonelle rakettene som fort kan veie 800 tonn.

– Det viktige er ikke størrelsen, men hvor mange satellitter raketten kan ta med. Og siden satellittene blir mindre, åpner det seg et marked for mindre raketter.

Kappløp

På litt sikt vil Andøya få konkurranse. Det jobbes med romhavner også i Sverige og Storbritannia.

Ingun Berget er ikke så glad i å tenke på utviklingen som et kappløp, men:

– Jeg tror vi ligger godt an, sier hun.

I forhold til for eksempel Sverige har Andøya en betydelig fordel: Oppskytingen skjer over havet. Rakettene krysser ingen landegrenser.

Norge trenger ikke be andre om tillatelse.

– For svenskene er det en ulempe at de må fly over Norge.

Og Andøya har flere konkurransefortrinn: Store havner, en stor flyplass og ikke minst en geografisk posisjon som gjør at rakettene kan komme raskt i polare og solsynkrone baner rundt jorden, hvor satellittene skal plasseres og levere data til jorden.

– Det er viktig for dem som skal drive med jordbasert observasjon og telekom.