Ekspert: – Ikke noe håp

– Det er ikke mulig å komme utenom en stor katastrofe når det først skjer en slik ulykke, med tanke på alderen til broen og måten man designet på den gangen.

Det sier instituttleder og professor Anders Rønnquist i konstruksjonsteknikk ved NTNU til TV 2 etter at den snart 50 år gamle Francis Scott Key-broen i den amerikanske byen Baltimore ble påkjørt og kollapset natt til tirsdag.

KONSRUKSJONSEKSPERT: Anders Rønnquist ved NTNU. Foto: NTNU

Han får støtte av NTNU-kollega og professor Jan Arve Øverli, som sier at broen ser ut som en stålfagverksbro – en type broer som var den mest brukte typen av store broer i Norge for rundt 40–50 år siden.

Ifølge Øverli er slike broer robuste, fordi stål er et såkalt duktilt materiale. 

– Det vil si at det deformerer seg veldig godt. Det er tøyelig, og ikke sprøtt, så materialet forlenger seg som en strikk, sier Øverli.

Faren er derimot om søylene eller fundamentene rammes. Har disse blitt ødelagt, er det ikke mye å gjøre, ifølge ekspertene.

– Hvis du drar med deg fundamentet er det ikke noe håp, sier Øverli.

– Overrasker meg

Og det er nettopp det som trolig skjedde i Baltimore, og som førte til at opp mot tjue personer havnet i vannet.

– Problemet er at man her har truffet akkurat midt på den ene søylen. Det kan kanskje se ut som at båten faktisk skyver broen av søylen, og at det ikke nødvendigvis er søylen som kollapser, mener instituttleder Rønnquist, som legger til at det er vanskelig å slå fast ut fra bildene.

– Baltimore er en av USAs største havnebyer. Burde det vært bygget en ny bro?

– Det ideelle ville så klart ha vært å ha en brobue med mye høyere seilingshøyde og lengre spenn, sier Rønnquist, som trekker frem en ting han stusser mer over:

– Det som overrasker meg litt, er at det virker som at det ikke er en innseilingsbarriere i vannet. Det burde det ha vært. 

Da ville skipet trolig ha stanset før det traff broen ved at det kjørte seg fast i jord og seil som var lagt ut foran søylen. 

– Ikke en sjanse i verden

– Hvorfor kollapser så å si hele broen?

– Broen er designet for å tåle akkurat det spennet den har. La oss si at båten skjøv broen av søylen: Da har man doblet lengde på spennet, og da er det ikke en sjanse i verden for at det holder. Det går bare ikke, og den skal heller ikke tåle det, slår instituttlederen fast. 

Han legger til at han tviler på at det er noe feil med konstruksjonen.

Kollega Øverli sier at disse broene først og fremst er beregnet for å tåle trafikk, vind og jordskjelv. Han mener også at det ikke er så vanlig å sette opp barrierer for å forhindre at skip skap seile inn i søylene. 

PROFESSOR: Jan Arve Øverli i konstruksjonsteknikk ved NTNU. Foto: NTNU

Broer som blir konstruert i dag, blir imidlertid kontrollert for skipskollisjoner, forklarer Øverli.

– Man simulerer at et skip treffer søylen, og så sjekker man at det går bra. Men man må sette en grense for hvor store skipene er, og det er en viss usikkerhet i alle konstruksjoner, sier professoren.