Eksperter: Russland kan fortsette krigen i to år til

Vladimir Putin fotografert i forbindelse med marinens dag i St. Petersburg i juli 2022. Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB

Regimet i Moskva bryr seg ikke om hvor store tap de lider, sier eksperter til VG.

• 

• Ole Kristian Strøm

mandag 18. mars kl. 05:24

Søndag ble det klart at Vladimir Putin (71) fortsetter som president etter et mye kritisert valg.

Nå har etterretningstjenestene i Russlands naboland Litauen kikket på utsiktene for krigen.

De konkluderer at Russland har ressurser nok til å følge krig mot Ukraina med samme intensitet som nå i minst to år til, melder Reuters.

Ukraina har hatt mer enn nok med å forsvare seg den siste tiden og måtte trekke seg ut av Avdijivka.

– Jeg tror det kan være riktig at de kan holde på i to år til, sier Karsten Marrup ved det danske Forsvarsakademiet.

– Det er tydelig at russerne er mer eller mindre likegyldige med hvor store tap de får, fortsetter eksperten.

– Men hvor får de tak i det de trenger for å produsere alt?

– Det er en del land som ikke følger sanksjonene mot Russland, og gjennom disse landene får russerne det de trenger av deler. Mitt inntrykk er at de fortsatt er i stand til å produsere det de trenger til både hæren og flyvåpenet.

Vladimir Putin på vei inn i sitt valgkamphovedkvarter søndag kveld. Foto: NATALIA KOLESNIKOVA / AFP / NTB

Geir Hågen Karlsen, tidligere oberstløytnant i Forsvaret, nå partner i Geelmuyden-Kise, mener det er farlig å si noe sikkert om hvor lenge russerne kan holde på.

– Det betyr ikke at jeg er uenig. Det er ingen tvil om at Russland er så stort og har evne til å mobilisere så store ressurser. Det er en autoritær stat som ikke har noen juridiske eller moralske begrensninger, og de er villige til å ta store tap og de konsekvensene det koster å holde det gående.

– Det er mange hundre tusen russere som enten er døde eller såret i krigen.

Joakim Paasikivi, oberstløytnant ved den svenske Försvarshögskolan, ser også to år fremover:

– Det kan komme et russisk økonomisk krasj i 2026. Fram til 2026 kan produksjonen i den russiske krigsindustrien fortsette omtrent som nå. Men med minkende oljeinntekter kan Russland få problemer.

– Betyr det at Ukraina kan komme på offensiven?

– Det avhenger selvfølgelig av Ukrainas militære evne. De er helt avhengig av støtten fra Vesten. Som det ser ut nå kan Ukraina fortsette på samme nivå som nå.

– Selv om det er en viss usikkerhet rundt USA, virker det som Vestens støtte vil fortsette som nå. Så hvis Russland kan få alvorlige problemer rundt 2026 ... Men foreløpig holder russernes produksjon tritt med forbruket i krigen.

Vladimir Putin holder tale for sine valgkamparbeidere søndag kveld. Foto: Maxim Shemetov / Reuters / NTB

Så hva er det russerne trenger mest nå? Spørsmålet går til Karsten Marrup:

– De har brukt riktig mange artillerigranater, så de importerer derfor fra Nord-Korea. De skal etter sigende ha importert 1,5 millioner granater derfra. Selv produserer de glidebomber – med en viss suksess.

– Forklar!

– Glidebombene spilte en avgjørende rolle i slaget om Avdijivka. Bombes kobles tydeligvis til en form for presisjonsanordning, som gjør at de kan treffer der de ønsker – tross lang avstand. Det betyr at de kan angripe alle steder der de får nyss om at Ukraina har våpendepoter, troppesamlinger eller kommandosentraler. Og de gjør det med stor effekt.

Tilbake til Geir Hågen Karlsen. I hvilken grad har fronten flyttet seg?

– Situasjonen er ganske fastfrosset. Til tross for masse prat om at det har gått dårlig for Ukraina i vinter, så har ikke fronten flyttet se nevneverdig. Og Avdijivka er ikke så viktig. Den forflytningen er knapt nok merkbar på et kart over Ukraina.