1 hour ago
3
En familie må ha regler og en voksen til å gjennomføre reglene, det vet alle som har barn.
Det første hjelpeapparatet spør barna i en familie med problemer er, hvem bestemmer her og hva skjer hvis reglene blir brutt? Svaret de får fra de ærlige barna gir en pekepinn på hvor skoen trykker. Regler og grenser må til for å vite hva vi kan å gjøre, og reglene fungerer også som beskyttelse mot urett. Grenser er ikke en mening eller en holdning, en grense er noe som gjennomføres. Det er voksne med makt og myndighet som må ta regien, hvis ikke vil de unge, og med det skapes dysfunksjon. William Goldings bok «Fluenes herre» beskriver i 1954 det ødeleggende kaos som oppstår uten ledelse.
«Når er det nok» leser vi i NRK prinsesse Ingrid Alexandra spørre på sin lukkede Instagram-konto. Hun lurer på hvor grensen for den belastningen de skal oppleve går og det i en tid der politikere, organisasjoner og befolkningen, ja selv statsministeren heller etterspør svar på de brudd på regler som er gjort av medlemmer av kongefamilien.
Å snakke om regler er ikke å sette grenser.
Men har kongefamilien grenser? Vi leser om sønnen, en mann uten utdanning, arbeid eller mestring av hverdagslivet og en ungdomstid preget av grenseløs adferd. Hvor var foreldrene da han inviterte fremmede til nachspiel i kongehuskjelleren? Og nå står han anklaget etter brudd på norsk lov, gjentatt.
Kronprinsesse Mette-Marit hadde alt, hele kongeriket hadde hun erobret. Over år så vi henne med sin prins slik at vi kjente kjærligheten mellom dem, tre nydelige barn og representasjonsoppgaver som hun mestret godt, verdens motehus å velge mellom og et beskyttet, rikt liv. Var det ikke nok, måtte hun ha mer?
Og kongen, har kongen en grense for hva han godtar? Hvor lenge skal kongen sitte stille i båten og håpe det går over? For vi leser at når prinsesse Märtha Louise bryter avtale med kongen, gjentar han over år at de skal snakke sammen. Men å snakke om regler er ikke å sette grenser. Gestaltterapeut og psykolog Jesper Juul beskriver at i hver dialog har begge parter ansvar. Når den ene part ikke tar sitt ansvar, får den andre et dobbeltansvar. Når vi ser prinsesse Ingrid nå alene går ut for å beskytte hele familien, fordi både kongen og kronprinsessen er usynlige i stormen, er det et av mange tegn på at det mangler ledelse og beskytter. En familie uten ledelse som sørger for gjennomføring av reglene, skaper dysfunksjon.
Innlegget er forkortet. Red.
English (US)