Etter fire år kom gjennombruddet

3 hours ago 1

I Ugandas dype regnskog jobber dedikerte naturvernere med å bygge unike bånd til ville sjimpanser.

Onesmas Ainebyona har brukt fire år på å vinne tilliten til sjimpanselederen Jean.

En sjelden prestasjon som bidrar til både forskning og bevaring av arten, ifølge nyhetsbyrået AP.

Luften henger tung og fuktig i Ugandas regnskog. Lyden av insekter og fjerne dyreskrik høres blant de grønne bladverkene.

Her, omgitt av frodig vegetasjon, finner vi Onesmas Ainebyona. Han sporer sjimpansenes bevegelser fra morgen til kveld.

Gjennombrudd

Ainebyona er en av få mennesker som har klart å vinne tilliten til Jean, en mektig sjimpanseleder. Nylig kom Jean ned fra et tre for å hilse på Ainebyona, som ventet tålmodig like ved.

Det tok Ainebyona hele fire år å oppnå denne nære kontakten med Jean.

Sjefshannen har etter hvert blitt så vant til mennesker at han nå later som han sover når menneskene kommer.

Dette skjer selv når turister lager bråk som får andre sjimpanser til å forsvinne.

Prosessen med å venne sjimpansene til mennesker kalles «tilvenning». Men ordet dekker ikke fullt ut arbeidet med å lære å forstå, og tåle, hverandre.

Ainebyona og andre som jobber med å bevare sjimpansene i denne avsidesliggende regnskogen, forteller at de søker en form for fellesskap. Et fellesskap som i starten kan irritere sjimpansene.

Å tilvenne sjimpanser kan ta flere år. Innsatsen til menn som Ainebyona handler ikke bare om å spore apene. Det bidrar også til å sikre at sjimpanser som Jean ikke dør for tidlig.

Tålmodighet er nøkkelen

– Jobben krever tålmodighet, forteller Ainebyona.

– Og lidenskap. Du må bry deg.

Ainebyona forlater ikke skogen, selv ikke når regnet pøser ned.

– Du må bare godta at regnet trommer på deg. Du kan ikke svikte sjimpansene, sier han.

Regnskogen vest i Uganda er en del av Kibale nasjonalpark. Parken er et beskyttet område, og blir ofte omtalt som primatenes hovedstad.

Her finnes alt fra kolobusaper til sjimpanser, som er en stor turistattraksjon.

Turister får ikke sett de helt ville sjimpansene. Disse flykter dypere inn i de tette delene av jungelen.

Og det er bra. De er kjent for å være aggressive under territorielle konflikter.

I stedet leder parkvoktere turistene til en av de tre gruppene med tilvente sjimpanser. Disse gruppene kan variere i størrelse fra noen titalls til over hundre aper.

Antallet sjimpanser i Kibale er nå minst 1000, og mange av dem lever vilt.

Selv de tilvente sjimpansene er relativt skeptiske til mennesker. Bare noen få, som Jean fra Kisongi-gruppen, ser ut til å ha overvunnet all ubehag rundt mennesker. Kisongi-gruppen teller rundt 80 aper.

– Jean er vennen min, erklærte Ainebyona en morgen. Turister hadde samlet seg like ved. Den sterke og livlige sjimpansen i 20-årene lå på ryggen og strakte ut beina.

Søkte hjelp

Båndet mellom Ainebyona og Jean ble virkelig forseglet i juli. Da dukket sjimpansen opp med en ståltrådløkke som klemte rundt hånden hans.

Skaden kunne ha kuttet av ham en finger.

Ainebyona var blant dem som fjernet løkken.

Jean hadde fått tak i ståltråden da han forvillet seg utenfor skogen for å forsyne seg av sukkerrør på dyrket mark.

Jobber tolmodig

Ainebyona er en av fire menn som jobber skiftvis med å tilvenne sjimpansene i Jeans gruppe.

Når sjimpansene hviler, sitter mennene huket ned i gjørmen like ved. Når apene drar på tur, følger de med.

Noen ganger lager de til og med gryntelyder som sjimpansene selv. Ainebyona bærer kikkert og noterer det han observerer.

Målet er å øke antallet sjimpanser og dermed øke inntektene fra turisme. I Kibale koster en tillatelse for å spore sjimpanser en utenlandsk besøkende 250 dollar.

Turguide Alex Turyatunga forteller til AP at tilvenningsprosessen er lærerik.

Han og hans kolleger har prøvd å tilvenne Kisongi-gruppen fullt ut i over et tiår, sier han.

– Vi prøver å lære om disse sjimpansene, men de prøver også å lære om oss, sier Turyatunga.

En familie i skogen

For å lykkes kan tilvennerne fokusere på alfahanner som Jean. De oppsøker dem gjentatte ganger, helt til de andre i gruppen merker deres trygghet rundt mennesker.

En enkelt sjimpanse kan bidra til at de andre blir tryggere, sier Turyatunga.

Den vanlige sjimpansen er en av to primatarter med de nærmeste evolusjonære båndene til mennesker.

Forskere viser til nesten 99 prosent DNA-likhet mellom mennesker og sjimpanser. Det gjelder også for bonoboer, som er en annen apeart.

Tilvennere som Ainebyona må vise en vilje til å samhandle nært med sjimpansene, sier Ankunda Viola Ariho, som er turismesjef i Kibale.