Etterlyser hemmelig agent i retten

Spørsmålet stilles i rettssal 250 i Oslo tingrett tirsdag formiddag.

Avsenderen er forsvareren til den terrortiltalte 44-åringen, advokat Marius Dietrichson.

– De ansvarlige må stå til ansvar for det som har blitt gjort. Og det gjelder selvfølgelig gjerningsmannen som er tiltalt, men hvis det er andre som har virket inn på handlingen – så må det belyses, sier Dietrichson.

Bakgrunnen for at forsvareren tar opp temaet i sitt innledningsforedrag, skyldes at sentrale deler av bevismaterialet i terrorsaken er hentet inn av Etterretningstjenesten – og en undercoveragent som jobbet på oppdrag for dem.

I denne operasjonen spilte agenten rollen som IS-kriger og IS-leder, for å lure to norske islamister i utlandet: Det tidligere ekteparet Arfan Bhatti og Aisha Shazadi Kausar.

Begge islamistene er siktet i terrorsaken, men nekter straffskyld.

Les også: Terrortiltalt ankom retten i håndjern

Flere spørsmål

I ukene før, under og etter terrorangrepet natt til 25. juni 2022, var agenten i dialog med Kausar på meldingstjenesten Telegram. Etter angrepet skal agenten også ha vært i dialog med Bhatti på samme meldingstjeneste.

Disse meldingene ble sikret av agenten – og vil bli lagt frem i retten i løpet av hovedforhandlingen.

Les meldingene politiet mener Kausar sendte før terroren her og meldingene de mener Bhatti har sendt etter terroren her

– Det vil ikke bli bestridt at tiltalte har gjort det han er tiltalt for, sier Dietrichson.

Men forsvareren stiller spørsmål om handlingen ble gjennomført med terrorhensikt – og mener selv at meldingene fra Etterretningstjenestens operasjon kan svare på dette spørsmålet.

– Uten meldingene, så blir bevistemaet terrorhensikt, noe mer vanskelig tilgjengelig. Meldingene kan være viktig for å svare ut lovens krav om hva gjerningsmannen har ment med gjerningene, fortsetter han.

EOS-utvalget har tidligere gått gjennom det Etterretningstjenesten gjorde i terrorsaken. De konkluderte med at det ikke var grunnlag for å kritisere dem. De sa da til VG at de ikke ville kommentere saken mer av respekt for etterforskningen og domstolsbehandlingen.

– Hva hvis IS tenkes bort?

Terrortiltale Zaniar Matapour sitter rolig ved siden av sine forsvarere når retten får servert spørsmålet om terrorangrepet ble provosert frem av norske myndigheter.

– Har staten virket inn på gjerningen på en måte som vi ikke kan akseptere, en politiprovokasjon? Har Etterretningstjenesten foranlediget eller provosert frem gjerningen? spør Dietrichson.

Forsvareren trekker frem en rekke meldinger fra den såkalte terror-chatten, der agenten utgir seg for å være en del av terrororganisasjonen Den islamske Stat (IS).

– Hvis retten mener at disse meldingen ble gjort for IS, så er det et problem at det ikke er noe IS. Det er etterretningsagenten som er IS. Hadde det da skjedd, om det ikke var noe IS?

– Jeg spør, fordi: Hva hvis IS tenkes bort? Er det andre som har virket inn på handlingen, som har betydning for tiltaltes situasjon, så må det også belyses, sier forsvareren.

TILTALT: Zaniar Matapour (44). Foto: Tore Kristiansen / VG

Etterlyser informasjon

Forsvareren ramser deretter opp flere begjæringer som de har fått avslag på:

1. De har bedt om å få agenten inn som vitne.
2. De har bedt om at agentens samtalepartnere skal vitne.
3. De har bedt om at agentens kildeførere skal vitne.
4. De har bedt om at møtereferentene skal vitne.
5. Utlevering av agentens mobiltelefon.
6. Rammeverket for lovligheten av operasjonen.

– Svaret er at vi får ingenting, så det er lukket ned. Og vurderingene foretas av Etterretningstjenesten selv, alene og suverent. De bestemmer hva som ikke skal være med, altså: «Dette får dere ikke se.» – og viser til at det er sikkerhetsgradert , sier forsvareren.

Les også: – Han ble markant mer religiøs

Frisk eller syk?

De tre rettsoppnevnte sakkyndige i saken er delt i synet om tilregnelighetsspørsmålet:

To mener Matapour kan dømmes som strafferettslig tilregnelig, mens én mener han kan dømmes som strafferettslig utilregnelig.

– Spørsmålet om tilregnelighet er uklart. Uenigheten mellom de sakkyndige bygger til dels på hva de mener å kunne se, altså hvilke funn de har gjort, og på et medisinsk spørsmål: Om man kan bli frisk fra diagnosen, paranoid schizofreni, sier Dietrichson.

– Dette er også et vanskelig spørsmål for oss forsvarere.

Det er domstolen som til slutt skal svare ut tilregnelighetsspørsmålet, som får betydning for om Matapour skal idømmes tidsbestemt straff, forvaring eller tvungen psykisk helsevern.