Etterretning: Putins krigsmål i Ukraina er uendret

Dette gjelder også land som i dag er medlemmer av Nato, ifølge seks kilder med kjennskap til amerikansk etterretning som har uttalt seg til Reuters.

Vurderingene gir et markant annet bilde enn det USAs president Donald Trump og hans fredsforhandlere for Ukraina har formidlet. De har sagt at Putin ønsker å avslutte krigen. Den nyeste etterretningsrapporten stammer fra slutten av september, ifølge en av kildene.

Etterretningen motsier også den russiske presidentens gjentatte avvisning av at han utgjør en trussel mot Europa.

Ifølge kildene har de amerikanske vurderingene vært konsistente siden Russland innledet fullskala­invasjonen av Ukraina i 2022. De samsvarer i stor grad med vurderingene til europeiske ledere og etterretningstjenester, som mener Putin søker kontroll over hele Ukraina og territorier i tidligere østblokkland, inkludert Nato-medlemmer.

Putin vil ha mer

– Etterretningen har alltid vært at Putin vil ha mer, sier Mike Quigley, demokratisk medlem av Representantenes hus’ etterretningskomité, i et intervju med Reuters.

– Europeerne er overbevist om dette. Polen er helt overbevist. Baltikum mener de står først for tur, sier Quigley.

Russland kontrollerer rundt 20 prosent av Ukrainas territorium, inkludert størstedelen av Luhansk og Donetsk – provinsene som utgjør det industrielle hjertet i Donbas – samt deler av Zaporizjzja- og Kherson-provinsene og Krim, den strategisk viktige Svartehavs­halvøya.

Putin hevder at Krim og alle de fire provinsene tilhører Russland. Samtidig presser Trump Kyiv til å trekke sine styrker ut av den lille delen av Donetsk de fortsatt kontrollerer, som del av et foreslått fredsopplegg, ifølge to kilder med kjennskap til saken. Dette er et krav Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og de fleste ukrainere avviser.

Tulsi Gabbard: Krigspropaganda

– Presidentens team har gjort enorme fremskritt når det gjelder å få slutt på krigen, og Trump har sagt at en fredsavtale er nærmere enn noen gang, sa en tjenesteperson i Det hvite hus, uten å kommentere etterretningsrapportene.

I et innlegg på X lørdag rykket USAs etterretningssjef Tulsi Gabbard kraftig ut mot kildene Reuters har snakket med i denne saken.

«Krigshissere i «den dype staten» og deres propagandamedier forsøker igjen å undergrave president Trumps arbeid for å skape fred i Ukraina – ja, i Europa – ved feilaktig å hevde at «det amerikanske etterretningsmiljøet» deler og støtter EU/Natos syn om at Russlands mål er å invadere og erobre Europa (for å piske opp støtte til deres krigsvennlige politikk). Sannheten er at amerikansk etterretning vurderer at Russland ikke engang har kapasitet til å erobre og okkupere Ukraina, langt mindre «invadere og okkupere» Europa», skrev hun.

Stor uenighet

Trumps forhandlere – svigersønnen Jared Kushner og milliardæren og eiendomsutvikleren Steve Witkoff – har i flere uker forhandlet om en fredsplan i 20 punkter med ukrainske, russiske og europeiske tjenestepersoner.

Selv om amerikanske tjenestepersoner sier det er gjort framgang, gjenstår store uenigheter, særlig om territorium.

Kushner og Witkoff møtte fredag ukrainske forhandlere i Miami og skulle holde samtaler med russiske representanter i løpet av helgen, opplyste en tjenesteperson i Det hvite hus.

Amerikanske, ukrainske og europeiske forhandlere nådde mandag en bred enighet i samtaler i Berlin om det fire europeiske diplomater og to kilder omtaler som robuste, USA-støttede sikkerhetsgarantier for Ukraina mot framtidig russisk aggresjon.

Sikkerhetsgarantier

Én kilde og én diplomat sa at disse garantiene forutsetter at president Volodymyr Zelenskyj går med på å avstå territorium til Russland. Andre diplomater avviste dette og sa at alternative løsninger fortsatt vurderes, ettersom Zelenskyj har utelukket å avgi territorium.

Ifølge diplomatene innebærer garantiene, som skal tre i kraft etter at en fredsavtale er undertegnet, utplassering av en i hovedsak europeisk sikkerhetsstyrke i nabolandene og i deler av Ukraina, men borte fra frontlinjene, for å bidra til å avverge eventuelle framtidige russiske angrep.

Ukrainas militære styrker vil bli begrenset til 800.000 soldater, ifølge én kilde. Flere diplomater sier imidlertid at Russland ønsker en lavere grense, noe amerikanerne er åpne for.

Etterretningsstøtte fra USA

USA vil yte etterretningsstøtte og annen støtte, og pakken vil bli ratifisert av det amerikanske Senatet, opplyser diplomatene. Ifølge to kilder med kjennskap til samtalene vil Washingtons plan også omfatte USA-støttede luftpatruljer over Ukraina.

Zelenskyj uttrykte torsdag skepsis til forslagene og sa: «Det er et spørsmål jeg fortsatt ikke får svar på: Hva vil disse sikkerhetsgarantiene faktisk gjøre?»

Det er også stor usikkerhet knyttet til om Putin vil gå med på slike garantier, ettersom han gjentatte ganger har avvist utplassering av utenlandske styrker i Ukraina.

Holder fast ved territorielle krav

Putin tilbød ingen kompromisser under sin årlige pressekonferanse fredag, selv om han sa at han var klar til å diskutere fred.

Han sa at hans vilkår måtte innfris, ettersom de russiske styrkene har rykket fram 6.000 kvadratkilometer i år.

Det er uklart hvordan amerikanske tjenestepersoner har svart på Putins krav. Witkoff har tidligere antydet at Russland har rett til å gjøre krav på de fire provinsene og Krim.

– Jeg vet ikke om Putin ønsker å inngå en avtale, eller om Putin ønsker å ta hele landet, sa utenriksminister Marco Rubio på en pressekonferanse fredag.

– Vi vet hva de ønsket å oppnå da krigen startet. De har ikke oppnådd disse målene, sa han.