Even (26) og Marius (28) lar seg ikke friste av «julehotwings»

Kollegaene Even Røisgaard (26) og Marius Eriksen (28) har akkurat mønstret i land i Bodø. Nå er de i gang med årets julehandel.

Men det som møter dem, er butikkhyller som er tatt over av røde farger, nisser og reinsdyr. Jula er klistret på overalt – selv på varer gutta overhodet ikke forbinder med høytiden.

– Det gir meg ikke noe mer julestemning at det står «julehotwings» på pakken, sier Eriksen.

Kollegaen nikker.

– Det handler vel mest om å selge mer. For meg er det grøt og pinnekjøtt som skaper julestemning, ikke julekyllingkjøttdeig.

De kjøper i hvert fall ikke mer av det fordi det er pyntet.

– Hvis jeg vil ha hotwings, kjøper jeg hotwings. Jeg går ikke på det trikset, sier Røisgaard.

Etter en kort diskusjon om røkt eller urøkt pinnekjøtt, ble en pakke med hjem – mens hotwingsene i juledrakt ble stående igjen i hylla.

Kyllingvinger med grillkrydder?

Rundt dem er det likevel vanskelig å unngå inntrykket: jula har okkupert butikken.

Julekyllingvinger med grillkrydder? Julepotetgull med paprikasmak? Når desember treffer, er det rødt så langt øyet kan se.

– Kylling spiser vi jo ikke mer av i julen, så det kan virke litt rart.

Det sier Alexander Schjøll, forskningsleder ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Han tror forklaringen er langt mindre mystisk enn emballasjen antyder.

– Det kan være så enkelt som at produsenten vil skape en nyhet, slik at produktet står mer ut. Selv om det ikke har noe med jul å gjøre, kan et nytt design gjøre at folk velger det.

Samme kylling – ny innpakning

Det er Norsk Kylling som produserer Solvinge-serien for Rema 1000. De bekrefter at «julekyllingen» ikke er en egen oppskrift.

– Det er kun emballasjen som får et sesongpreg. Produktene er akkurat de samme som ellers, sier kommunikasjonssjef Hanne Marstrand.

Så hvorfor trenger kyllingvinger og kjøttdeig å feire jul? Ifølge Marstrand er målet å spre litt ekstra glede i hverdagen.

– Julen er en tid der mange ønsker litt ekstra stemning rundt seg, også i hverdagsmåltidene. Med juleemballasjen ønsker vi å bidra til litt juleglede i butikk og i kjøleskapene til folk, sier hun.

Marstrand sier de også vil inspirere til lettere måltider i en periode med mye tung mat. Samtidig innrømmer hun at designet gjør noe med blikket vårt:

– Juleemballasje gir ofte litt ekstra oppmerksomhet i butikk, rett og slett fordi det skiller seg ut visuelt.

Potetgull i nissedrakt

Også i snackshylla har nissene flyttet inn. Maarud har både «Julegull» og «Julehjerter» med smaker vi kjenner godt fra resten av året.

– Potetgull har vært en del av norske tradisjoner siden 1936, også rundt jul. Derfor opplever vi at det faller naturlig å gi noen av produktene våre et julepreg, sier Maria Heimisdottir Brennodden, markedssjef i Maarud.

Maarud Julegull og Biff & Grillet Paprika i juledrakt.

Hans-Jacob Omre/NRK

Noen av posene får kun «jule-look», mens andre har egne julesmaker.

Brennodden legger ikke skjul på at det virker.

– Vi opplever at forbrukerne reagerer positivt. Snacks er en kategori med mye impuls, og mange syns det er gøy å prøve noe nytt. Juleposene blir som regel utsolgt før julaften, sier hun.

Trykker på «juleknappene» våre

Men selv om produsentene snakker om tradisjon, mener ekspertene at effekten er nøye kalkulert.

Ifølge Trond Blindheim, dosent i markedskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, er designet laget for å treffe oss emosjonelt.

– Julens farger og symboler aktiviserer sterke forventninger, minner og stemninger. Bare kjenn etter selv, sier han.

Når mange produkter samtidig tar på seg «juleklær», fungerer det som et kollektivt signal.

– Vi oppfatter disse visuelle kodene som en naturlig del av høytiden. Det bekrefter og forsterker tradisjonene våre, selv om produktene er helt uendret.

Vi betaler mer – uten å tenke over det

For produsentene er desember en måned med store muligheter.

– I julen er betalingsviljen høyere. Kvalitet blir viktigere enn pris, sier Schjøll i SIFO.

Rød emballasje kan i seg selv gi inntrykk av «kos» og «kvalitet». Det gjør at en helt vanlig vare plutselig selger litt mer.

– Det må åpenbart lønne seg. Å lage egne julepakninger er en kostnad, så de hadde ikke gjort det om det ikke virket, sier han.

Blindheim er enig:

– Dette er et virkemiddel for å øke salget i en periode hvor konkurransen er høy. Vi ser det samme i påsken.

Kan gå for langt

Schjøll mener trenden går mot at stadig flere produkter får julepreg – også de som ikke har noe som helst med jul å gjøre. Han mener produsenter bør være forsiktige.

– Hvis hensikten er å framstå som julete uten å være det, kan noen føle seg litt lurt. Det er ikke ulovlig, men man spiller på at forbrukeren vil ha juleting, sier han.

Norsk Kylling mener de er åpne om hva som faktisk ligger i pakkene.

– Navnet er det samme, og produktene er de samme. For oss handler dette om stemning og inspirasjon, sier Marstrand.