Onsdag var det demonstrasjon til støtte for sivilbefolkningen i Iran foran Stortinget. Samtidig antydes det at et amerikansk angrep kan være nært.
- Demonstrasjon til støtte for sivilbefolkningen i Iran ble holdt foran Stortinget onsdag.
- Amerikanske og britiske styrker trekker seg ut av Qatar, og den britiske ambassaden i Tehran er midlertidig stengt.
- Norskiranere på demonstrasjonen ropte om hjelp fra USA og uttrykte håp om regimeskifte.
- Amerikanske militære aksjoner mot Iran kan være nær, ifølge kilder.
Demonstrantene ropte krav om at Norge må stenge Irans ambassade og bryte diplomatiske forbindelser.
Det var også slagord som ba om hjelp fra USAs president, Donald Trump. Naghmeh Melve er norskiraner, og var en av dem som deltok i demonstrasjonen.
– Jeg har familie i Iran jeg ikke har hørt fra. Vi ringer, men ingen svarer.
– Alle familier har mistet noen. Jeg kan nesten ikke spise, har ikke appetitt. Jeg sover så vidt, og så ser jeg på nyhetene.
– Jeg håper det islamske regimet faller og at demokratiet kommer. Jeg tror de faller nå.
Demonstrasjonen utenfor Stortinget skjer samtidig som amerikanske styrker forlater Al-Udeid-basen i Qatar på anbefaling fra USA.
Det opplyser ikke-navngitte diplomatkilder til AFP. Det bekrefter også qatarske kilder overfor Reuters.
Også Storbritannia har trukket sine styrker ut fra basen i Qatar. Samtidig melder Reuters at den britiske ambassaden i hovedstaden Tehran er midlertidig stengt.
– La oss bli frie først
Tilbake i Oslo brøt jubelen ut da en av appellantene ba om tydeligere støtte til det iranske folket fra statsminister Jonas Gahr Støre.
Da det ble holdt ett minutts stillhet for de skadede og drepte demonstrantene i Iran, kunne man høre hvordan flere av de fremmøtte sto og gråt.
Markeringen ble arrangert av grupper støtter eksilprinsen Reza Pahlavi (65) og mener han er den som kan fungere som en samlende leder om prestestyret faller.
Det var hengt opp store bilder av sjahen, som styrte landet frem til 1979, og prinsen, som gjentatte ganger ble ropt om som ny konge.
Mangelen på frie meningsmålinger gjør det vanskelig å vite hva det iranske folket ønsker skal skje om prestestyret faller.
I tillegg til sjahens tilhengere er det en rekke andre koalisjoner, deriblant:
- Folkets Mujahedin – en venstreradikal islamsk gruppering som ledes av Maryam Rajavi (72) – har i årevis stått i opposisjon til både prestestyret og sjahen.
- Sekulære og demokratiske opposisjonsgrupper som ønsker republikk. De har samlet seg under navnet Hamgami.
- I tillegg er det deler av de kurdiske og balutsjiske minoritetene som ønsker egne stater for sine folk, som ville bety en deling av landet.
Stortingsrepresentant og norskiraner Mahmoud Farahmand (H) pekte under sin appell på prinsen og sa at det er første gang han opplever «eksiliranere samle seg om én frontfigur».
Familien hans flyktet fra Iran i 1987.
Afshin Bagherpour er norskiraner og en av initiativtagerne til demonstrasjonen.
Han sier at han som støttespiller av sjahens sønn ikke ønsker seg noe enevelde, men et konstitusjonelt demokrati.
– La oss bli frie først. Så bygger vi demokratiet sammen.
Mulig militær inngripen
Nyhetsbyrået Reuters skriver onsdag kveld at de har kildeopplysninger om at USA kan gripe inn militært i Iran i løpet av de neste 24 timene.
De ikke-navngitte kildene skal være europeiske tjenestemenn.
Også en rekke andre medier melder om utviklingen og viser til anonyme kilder, deriblant Sky News.
– Alle signaler tyder på at et amerikansk angrep er nær forestående, men det er også slik denne administrasjonen opptrer for å holde alle på tå hev. Uforutsigbarhet er en del av strategien, sier en av Reuters ikke-navngitte kilder.
En høytstående iransk tjenesteperson har uttalt at iranske myndigheter har varslet angrep mot amerikanske baser i Midtøsten dersom USA angriper landet.
USAs president Trump sa tidligere denne uken at «hjelpen er på vei», og har advart om kraftige tiltak.
Onsdag sa han under en presentasjon om skolemelk at han har fått høre av troverdige kilder at drepingen i Iran stanses.
Han mener at det for øyeblikket ikke finnes noen plan for storstilte henrettelser, selv om spenningen mellom Teheran og Washington fremdeles er høye.
På spørsmål om hvem som har fortalt han dette, beskrev han dem som «svært viktige kilder på den andre siden».
Presidenten utelukket ikke potensielle amerikanske militæraksjoner, og sa «vi kommer til å følge med på prosessen».

13 hours ago
3








English (US)