Fengsels­dømt etter konflikt med SNO: – Man føler seg egentlig litt rettsløs

Reineier Kjell Arne Brandsfjell avviser at han har kommet med trusler. Han mener hele saken bygger på en språklig misforståelse.

– Det står i dommen at han har følt seg drapstruet, men jeg har ikke rettet noen drapstrusler mot ham i det hele tatt. Han har misforstått både ordlyden og dialekten, sier Brandsfjell til NRK.

Bakgrunnen for det hele var en hendelse uken før konfrontasjonen.

Brandsfjell hevder at SNOs kjøring i området førte til at reinflokken ble skremt, noe som igjen førte til at dyrene havnet på feil sted og blandet seg med en annen flokk.

Dette skal ha ført til en ukes ekstraarbeid for de berørte reineierne.

Han mener dette påførte dyrene unødig belastning i en kritisk fase, og at det krevde store ressurser å samle flokken igjen.

Da han fikk beskjed om at SNO på nytt skulle inn i samme område, ble han irritert.

– Når jeg blir irritert, prater jeg fort, og jeg prater dialekt, forklarer han.

Brandsfjell reagerer på rettsprosessen og bevisførselen.

Han peker på at hendelsen skjedde uten vitner, og at saken dermed ble stående som påstand mot påstand.

– Det finnes ingen vitner til selve hendelsen. At de har brukt en annen SNO-ansatt som hovedvitne – en person som ikke engang var på plassen – er helt uforståelig for meg.

Han legger ikke skjul på at saken har vært en stor påkjenning.

– Man føler seg egentlig litt rettsløs.

SNO-direktør Morten Kjørstad sier at offentlige tjenestemenn - slik som SNO-ansatte - utfører oppgaver på vegne av fellesskapet.

– Settes det fram trusler for å forhindre, eller gjøre sånn at oppgavene som er tenkt gjort – ikke blir gjort, så er det jo alvorlig. Det er dét retten har endt på også, opplyser han.

I tillegg sier han at SNO gjør det de kan for å unngå unødige forstyrrelser på dyrelivet når de ferdes ute i naturen.

– Om det er tamrein eller andre ville dyr, så er det alltid viktig for oss å ikke bidra til unødige forstyrrelser, forteller han.

Jussprofessor: – Dommen mangler kulturell kontekst

Professor i rettsvitenskap Øyvind Ravna mener det er grunn til å stille spørsmål ved både bevisvurderingen og den juridiske forståelsen i saken.

Han viser til at straffesaker bygger på prinsippet om fri bevisvurdering, der dommerne kan legge vekt på den forklaringen de finner mest troverdig.

– Men dette legger også et stort ansvar på domstolen, sier Ravna.

Han reagerer på at lagmannsretten i hovedsak har lagt avgjørende vekt på forklaringen til SNO-tjenestemannen i en sak uten vitner.

– Det er grunn til å spørre om det da er bevist utover enhver rimelig tvil at det er fremsatt en straffbar trussel.

Ravna mener også at retten i for liten grad har vurdert ytringen i lys av språk og kultur.

– Høyesterett har i Selbu – dommen vært tydelig på at språklige og kulturelle forskjeller mellom samer og ikke-samer kan føre til misforståelser. Etter mitt syn er denne læresetningen ikke tilstrekkelig tatt hensyn til her.

Han mener det som ble oppfattet som en trussel, også kan forstås som et uttrykk for frustrasjon over at reinflokken ble forstyrret i en sårbar periode.

– Det er gode grunner til å stille spørsmål ved om denne ytringen faktisk overskrider terskelen for straff, og dermed også om det er grunn til å måle ut straff, sier Ravna.

Mye frustrasjon

Brandsfjell forteller at reindriftsnæringen og SNO har hatt et godt samarbeid før.

Han legger til at SNO tidligere har vært flinke å varsle ifra og spørre om hvor reinflokken befinner seg.

Men han opplever at noe har endret seg de siste årene.

– Nå hører vi jo ingenting. Plutselig er de bare der. De kommer jo bare durende og kjører i ett – rett gjennom reinflokkene som går rolig på vinteren og beiter.

– Det har kommet frem at SNO har mistanke om ulovlig jakt på rovdyr, har du en kommentar til det?

– Ja det er jo det de sier. Jeg vet ikke noe om det. Men vi har rovdyr, ja. Vi kjører jo og får dem ut fra området. Men at SNO skal kjøre inn i reinflokkene som går rolig – altså en oppegående person forstår jo at det ikke er rovdyr inni en flokk som er rolig.

Han opplever det som at oppsynsmennene ikke har kunnskap om hvordan te seg i områder med tamrein.

– De har ikke kompetanse i det hele tatt, sier han.

Og forklarer påstanden med at SNO ikke tar hensyn til dyrene.

– Ikke engang vi får dure inn i området blant rein.

– Vi føler det jo som en trakassering av oss. Det nytter ikke å få til noe samarbeid med dem, sier han.

Opplever ikke stor konflikt

– Jeg deler jo ikke den oppfatningen, sier SNO-direktør Kjørstad.

Han er heller ikke enig i at SNO ikke har god nok kompetanse når de ferdes ute i naturen.

– De som jobber hos oss er høyt utdannet. Alle har god kompetanse på norsk natur. Vi har også flere ansatte som har samisk bakgrunn – det er mye kompetanse innenfor reindrift også. Så det er ikke en beskrivelse jeg er enig i.

– Både i sosiale medier og Frostating lagmannsretts dom kommer det frem at det har vært konflikt mellom Statens naturoppsyn og reineiere i området. Hvordan ser dere på det?

– Jeg kjenner ikke igjen den der beskrivelsen av situasjonen. Statens naturoppsyn har jo ansvar for å utføre en rekke oppgaver som er veldig positive, også for reindrifta. For eksempel å registrere hvor mye rovdyr som finnes i områder og å dokumentere skade som rovdyr gjør, som har direkte betydning for erstatning.

Kjørstad fortsetter:

– At det kan være uenigheter innimellom vil jo kunne skje, absolutt. Men jeg opplever ikke at man har noen stor konflikt.

Men hvis det faktisk er en konflikt, er Kjørstad klar på en ting:

– I så tilfelle får vi prøve å finne ut hva det handler om og prøve å få til en dialog. Vi ønsker ikke konflikter, og det tviler jeg på at andre ønsker heller. De færreste ønsker å ha konflikter gående.

– Nekter å høre på oss

Reineier Arne Inge Nordfjell er derimot enig med Kjell Arne Brandsfjell.

Selv er han fra Gåebrien sijte, mens Brandsfjell er fra Saanti sijte.

De har samme reinbeitedistrikt gjennom vinteren, og er dermed i samme distrikt fra snøen kommer.

Han føler på den samme frustrasjonen som Brandsfjell.

– Det kunne ha vært hvem som helst av oss som havnet i en sånn situasjon, at det ble Kjell Arne var tilfeldig.

Han er ikke enig med SNO-direktør, Morten Kjørstad, om at dette ikke er noen stor konflikt.

– Det er absolutt en konflikt, når SNO nekter å høre på oss. De viser ikke hensyn, og kjører inn i området der reinen går. Det er jo tungt både fysisk og psykisk.

Han forklarer at reineiere opplever mye stress grunnet SNO.

– Det virker jo som de omtrent prøver å fotfølge oss, for å finne et eller annet å ta oss på. Det har blitt sånn de siste årene, legger han til.

SNO-direktør Kjørstad svarer at Statens naturoppsyn ikke driver med forfølgelse, og at SNO har naturen som sin arbeidsplass de også.

– Det er jo der vi har alle våre oppgaver i vårt samfunnsoppdrag. Det har jo også reindriftsnæringa. Sånn at da vil man jo selvfølgelig være i de samme områdene. Men det er overhodet ikke snakk om å forfølge noen, eller å være ute etter å ta noen. Vi gjør vår jobb på så bra vi kan, og arbeidsplassen er naturen, opplyser han.

Kjell Arne Brandsfjell ønsker foreløpig ikke å svare på om han vil anke dommen eller ikke.