Misha er en av kattene som blir kastrert denne vinteren. Hun får inngrepet gjort på Brumunddal dyreklinikk.
Hun er én av mange katter som får kastrering og ID-merking gratis gjennom Dyrebeskyttelsens landsdekkende kampanje.
Veterinær Irene Halsten Nyborg undersøker Misha og går gjennom tilstand og historikk før kastrering.
Foto: Selina Mosajeva / NRKDet hele kom i stand etter at Dyrebeskyttelsen fikk en stor pengegave som var testamentert fra en kattekjær person som ønsket å arve bort pengene til organisasjonen.
Totalt fikk de nesten 4,7 millioner kroner, som var øremerket hjelp til løskatter. Dyrebeskyttelsen valgte å bruke 2,5 millioner kroner til kastrering og ID-markering av katter for eiere med stram økonomi.
– Kastrering har mye å si for å hindre at katter blir hjemløse. Derfor har Dyrebeskyttelsen valgt å bruke så stor del av arven på dette, sier Hanne Svenningsen, innsamlingsansvarlig i Dyrebeskyttelsen.
Resten av pengene fra arven er også satt av til å hjelpe katter i hele landet.
Hanne Svenningsen, innsamlingsansvarlig i Dyrebeskyttelsen, sier gaven som ble testamentert gjorde den landsdekkende kampanjen mulig.
Foto: Marcel Leliënhof– Dette er en av de største gavene dyrebeskyttelsen har mottatt, og vi setter veldig stor pris på det, forteller Svenningsen.
Hun sier at store arvegaver oftere går til større humanitære organisasjoner, mens dyrevern i mindre grad mottar slike bidrag.
Pris på kastrering varierer
Prisen for kastrering og ID-merking varierer fra klinikk til klinikk.
Ved Brumunddal dyreklinikk koster et slikt inngrep på hunnkatt vanligvis over 3000 kroner. I kampanjeperioden gir klinikken rabatt til Dyrebeskyttelsen.
Irene Halsten Nyborg ved Brumunddal dyreklinikk sier det er positivt med en landsdekkende kastreringskampanje, og at klinikken bidrar med rabatt.
Foto: Selina Mosajeva / NRK– Det er mange ukastrerte katter som går fritt rundt. Da er det fint at flere får mulighet til å kastrere dem, sier veterinær Irene Halsten Nyborg, som utførte inngrepet på Misha.
Ble funnet uten eier
Misha var en slik typisk hjemløs katt. Hun ble først oppdaget av folk i nærmiljøet som reagerte på at katten var tynn og pjusk.
Janne Dorthea Hansen, som driver et småbruk, hentet henne hjem.
– Det som i utgangspunktet var ment som en midlertidig løsning, ble raskt noe mer. Misha viste seg å være uvanlig rolig og tillitsfull, både overfor mennesker og andre katter, forteller Hansen.
Janne Dorthea Hansen og Jari Erkki Pakkanen sammen med katten Misha og en av hundene deres.
Foto: Selina Mosajeva / NRK– På gården er det blant annet en kattunge med skade, som Misha raskt tok ansvar for, legger eieren til.
Hadde ikke hatt råd uten kampanjen
Hansen og samboeren Jari Erkki Pakkanen er uføre og bor på gården med flere dyr, blant annet hester, hund og katter.
De forteller at økonomien gjør det vanskelig å skulle ta store veterinærutgifter.
Dyr har hatt en sentral plass i livet til Janne Dorthea Hansen og Jari Erkki Pakkanen. I dag deler de hverdagen med flere dyr, og ønsker å gi dem et trygt og stabilt hjem.
Foto: Julie Skårdal Aasen / NRK– Vi hadde ikke hatt råd til å kastrere begge hunnkattene våre slik situasjonen er nå. Derfor betyr denne kampanjen veldig mye for oss, sier Hansen.
Familien har også en annen hunnkatt som tidligere i år har fått to kull, noe som gjorde behovet for kastrering tydelig.
Diana Oppegård i Dyrebeskyttelsen sier den landsdekkende kastreringskampanjen skal bidra til færre hjemløse katter.
Foto: Selina Zolihan Mosajeva / NRK
Dyrebeskyttelsen sier at kampanjen har betydd mye for mange. Pengene har gjort det mulig å fordele 2,5 millioner kroner til lokalavdelinger over hele landet.
– Mange av dem har ikke hatt økonomi til å gjennomføre slike kampanjer på egen hånd, sier Diana Oppegård, nestleder i Dyrebeskyttelsen Lillehammer og i sentralstyret i Dyrebeskyttelsen Norge.
Stort problem i Innlandet
Dyrebeskyttelsen sier Innlandet er spesielt berørt av hjemløse katter. Hedmark-avdelingen tar årlig inn rundt 500 katter, mens Lillehammer-avdelingen tar imot rundt 200–250.
Misha blir ID-merket. En chip gjør at katter lettere kan gjenforenes med eier og ikke blir regnet som eierløse.
Foto: Selina Zolihan Mosajeva / NRK– En katt uten ID-chip er i praksis eierløs. Og blir den ikke kastrert, kan det raskt bli mange kattunger. De fødes ofte ute, og da sprer det seg, sier Oppegård.
Klar for et nytt liv
Etter operasjonen våknet Misha igjen, kastrert, ID-merket og klar for å dra hjem.
Hansen forteller at Misha var sliten da hun kom hjem, men at det ikke tok lang tid før hun fant roen.
Kastrering av hunnkatt er et større inngrep enn hos hannkatt og tar lengre tid. Her hviler Misha etter operasjonen.
Foto: Selina Mosajeva / NRK – Etter noen dager var hun tilbake i full aktivitet, lekte med kattungen og beveget seg like lett som de andre dyrene på gården, forteller Hansen.
For eierne var det viktig at Misha ikke skulle møte enda en vinter uten et trygt hjem.
Publisert 14.12.2025, kl. 08.19





















English (US)