Film med folkeskikk

Det var folksomt på Jernbanetorget da T-banestasjonen ble stengt på grunn av en påkjørsel. Nødetatene opplevde at flere personer filmet da den skadede ble båret ut. Foto: Jan Gunnar Furuly

Når hele Norge skal dokumentere, er utfordringen at folk ikke er trent i hvordan man skal oppføre seg på et skadested.

Mandag ble en person påkjørt av T-banen ved Jernbanetorget i Oslo. Brannvesenet og politiet har i ettertid gått hardt ut mot personer som filmet på skadestedet.

– Da vi kom opp gangen fra Oslo S med en hardt skadet person på båre, ble vi møtt av en vegg av folk som sto og filmet oss med mobiltelefonene sine. Det var også noen som lo, andre fleipet og gliste. Det burde ikke være nødvendig å blottlegge en person i sitt livs krise på denne måten, sier brigade- og innsatsleder Knut Halvorsen Aftenposten.

I artikkelens kommentarfelt får også Aftenposten kritikk: «Media oppfordrer til og betaler for innsendte bilder og filmer fra ulykker og katastrofer, fei for egen dør først Aftenposten!»

Dette har vi diskutert i redaksjonen. Har medienes behov for bilder bidratt til den adferden og situasjonen vi så på Jernbanetorget?

Det er en grunnleggende rettighet i vårt frie samfunn at alle kan filme og fotografere i offentligheten. I mange saker har det hatt stor betydning at folk har dokumentert hendelser på film. 25. mai 2020 døde George Floyd i USA da han ble pågrepet av fire politimenn. Den ene presset kneet sitt mot nakken hans i cirka 9 minutter mens han lå på bakken. Hendelsen ble filmet av forbipasserende.

Andre eksempler er foto-og filmdokumentasjon fra krigsområder der mediene ikke slipper inn. Folks filmer kan være avgjørende for å belyse en situasjon eller sikre dokumentasjon.

Det har alltid vært journalistikkens oppdrag å dokumentere hendelser. Men ingen journalister kan være overalt. Vi er avhengig av publikums øyne og ører. Som en leser skriver i kommentarfeltet: «Før ringte folk inn og sa hva de hadde sett. Nå filmer de.»

Når journalister fra Aftenposten kommer til et skadested, jobber vi etter reglene i Vær varsom-plakaten. Presseetikken stiller krav om hvilke hensyn som skal tas. Mediene har som oftest god dialog med nødetatene på stedet om hvor vi kan stå, og hvor vi kan gå. For folk flest er det ikke like innarbeidet hvordan man skal opptre.

I forrige uke var politiet på besøk i Aftenposten-redaksjonen for å snakke om forventningene til oss på skadesteder. Presse og politi har forståelse for hverandres roller og forsøker å ta hensyn til hverandre, men vi gjør også feil og diskuterer jevnlig hvordan vi kan forbedre oss.

Et forbedringspunkt kan være hvordan vi kommuniserer med leserne om leserbilder.

Filming og fotografering på skadesteder kan være en stor belastning for pårørende og skadde. Problematisk adferd kan forstyrre nødetatenes innsats.

Hverken politiet eller brannvesenet utfordrer folks rett til å ta bilder. Poenget er hvordan man opptrer på et skadested. Det samme gjelder for både publikum og presse: Lytt til anvisninger fra nødetatene. Ta hensyn til ofre og pårørende.

Man kommer langt med god folkeskikk.