Finanstilsynet advarer mot svindel på sosiale medier

De fleste av oss har kanskje blitt utsatt for et svindelforsøk en eller annen gang.

Enten det er en pågående telefonselger som plutselig spør om alle kontoopplysningene dine, eller en falsk nettartikkel som lokker deg til å ta del i en ukjent, men tilsynelatende lovende investeringsplattform.

Forsøk på svindel dukker stadig opp.

Men i det siste har Finanstilsynet lagt merke til at nordmenn svindles på nye måter.

– Du får kanskje en invitasjon til å være med i en WhatsApp-gruppe av en som virker som en kjent investor og kommer med gode råd. Jeg skjønner at det kan virke fristende, sier tilsynsrådgiver Hedvig Vold i Finanstilsynet.

Nå advarer Finanstilsynet mot WhatsApp-gruppen «Skandia investeringsplan», som tilsynet mener driver med «pump and dump»-svindel.

Blir man lurt, risikerer man å tape store summer.

Lokker med raske gevinster

«Pump and dump» går ut på at svindlerne kjøper aksjer i små, ukjente selskaper og markedsfører dem aggressivt mot vanlige privatpersoner for å «pumpe» opp aksjeprisen.

Når mange nok er blitt lurt til å kjøpe aksjen og aksjeprisen er presset høyt opp, selger svindlerne aksjene sine. Da faller aksjeprisen kraftig, og mange taper pengene sine.

Å manipulere markedet på den måten er ulovlig.

– De lokker ofte med raske gevinster. Det er mange, både unge og gamle, som ønsker å bli rik raskt. Derfor har vi sett en oppblomstring av denne typen svindel nå, sier Vold.

– Det er kanskje for godt til å være sant at man kan bli rik raskt?

– Det er det. Det er det viktigste rådet vi kan gi. Er det for godt til å være sant, er det også ofte det, svarer hun.

Misbrukt i svindelkampanje

Hvorfor blir vi likevel lurt? Svindlerne har flere triks i boka for å forsøke å forsøke å vinne tilliten vår.

Svindlerne utgir seg for å være kjente investorer. I chattegruppen som Finanstilsynet advarer mot, er den kjente danske sjefstrategen Henrik Drusebjerg i den europeiske banken Quintet misbrukt.

Han er tidligere sjefstrateg i Nordea, Danske Bank og Carnegie Investment Bank og et kjent navn i det skandinaviske finansmiljøet.

– Jeg syns det er utrolig ubehagelig, sier han til NRK.

Han har fått mange henvendelser fra folk som lurer på om det virkelig er han som står bak investeringsrådene som gis i chattegruppen.

– De som har skrevet til meg, har grunnleggende vært veldig vennlige og imøtekommende. Men jeg frykter at det er noen som virkelig kommer til å tape penger, og kanskje vender frustrasjonen mot meg og min familie, fordi de tro at det er meg som står bak, sier han.

Det finnes flere KI-genererte videoer på ulike sosiale medier som tilsynelatende er den kjente finansmannen som gir investeringsråd.

Han har anmeldt svindelen til politiet både i Norge og Danmark, samt forsøkt å kontakte Meta.

Etter Finansavisen skrev om saken i slutten av oktober i år, forteller Drusebjerg at han har fått færre henvendelser om svindelen.

– Om det betyr at chattegruppen har forsvunnet, vet jeg ikke. Beskjeden jeg har fått fra politiet, er at det ikke er så mye å gjøre, og at jeg må forvente at det fortsetter helt til de finner et annet navn å misbruk, sier han.

NRK har kontaktet Meta og spurt hvilket ansvar de har for at folk blir utsatt for «pump and dump»-svindel via WhatsApp. Meta har ikke svart.

Økende trend

Mange som handler aksjer i Norge, handler gjennom DNBs plattform.

Investeringsøkonom Camilla Vik forteller at banken ser en økende trend av folk som tar kontakt fordi de er utsatt for «pump and dump»-svindel.

– Hvis man har blitt utsatt for denne type svindel, hva er det da man kan gjøre?

– Det er dessverre ikke så mye å få gjort. Da har kursen falt, og da har du allerede tapt pengene. Det du kan gjøre er å lære av det og unngå at det skal skje igjen, svarer hun.

Hun sier det er flere eksempler på at kundene har mottatt investeringsråd via sosiale medier, som Facebook og WhatsApp, og blitt lurt.

– Svindlerne er kreative og handler raskt. Det er krevende. Det vi kan gjøre, er å forebygge og gjøre kundene i stand til å se etter faresignaler, sier hun.