Flere av Kaveh Rashidis utsagn om sykefravær er diskutable i lys av forskning

«Vi er friskere enn noen gang før. Likevel er vi for syke til å jobbe», skrev lege Kaveh Rashidi i VG. Her får han svar. Foto: Stein J. Bjørge

Flere av Kaveh Rashidis utsagn er diskutable i lys av forskning.

I et debattinnlegg i VG 26. januar skriver lege Kaveh Rashidi kritisk om sykefraværet. Han mener blant annet at «Vi er friskere enn noen gang før. Likevel er vi for syke til å jobbe». Rashidi har interessante poenger og tar også flere forbehold. Men flere av utsagnene hans er diskutable i lys av foreliggende fakta og forskning. Her vil vi trekke frem fem slike uklarheter.

1. Sykefravær og utenforskap

Rashidi ser ut til å sette likhetstegn mellom sykefravær og «utenforskap». Men sykefravær blant sysselsatte er noe annet enn å være helt utenfor arbeidsmarkedet av helserelaterte årsaker. Dette er to forskjellige situasjoner med unike utviklingstrender og forklaringer. Arbeidsgivere som diskriminerer, er for eksempel en viktig grunn til at folk med dårlig psykisk og fysisk helse ikke får jobb. Sysselsettingen er for øvrig (svært) høy i Norge. I 2025 var det kun fire land i Europa som hadde flere i jobb.

2. Blant verdens friskeste?

Rashidi hevder: «Den norske befolkningen er blant verdens friskeste.» Men er det riktig? Forventet levealder er riktignok høy i Norge, men slett ikke på topp i Europa. Lang levetid blant eldre trenger ikke bety at det er lite helsetrøbbel blant personer i yrkesaktiv alder.

Spørreundersøkelser viser at Finland, Estland og Norge har høyest andel selvrapportert langvarig sykdom i Europa. Funksjonsnedsettelser er også ganske vanlig i Norge.

3. Stabilt sykefravær

Rashidi mener at «terskelen for å sykmelde seg har falt». Imidlertid har det egenmeldte sykefraværet vært noenlunde stabilt i flere tiår. Dersom det er blitt mer vanlig med «slapp arbeidsmoral», burde jo stadig flere ty til egenmeldinger, men det har ikke skjedd.

Som empirisk belegg viser Rashidi til et spørsmål fra Norsk Monitor som hverken nevner sykmelding eller sykefravær, og det er uklart hvordan respondentene har tolket dette. I 2017 stilte Norsk Monitor følgende spørsmål om man kunne «Motta penger fra Nav som man strengt tatt ikke har krav på». Kun 5 prosent svarte at det kunne godtas (under tvil).

4. Gradert sykefravær ingen magisk løsning

Rashidi skriver at «gradert sykmelding bør være normalen». Men graderte sykefravær er neppe noen magisk løsning. Graderte sykmeldinger har doblet seg siden 2003, tilsynelatende uten noen innvirkning på omfanget av sykefravær. For psykiske lidelser er gradering nå svært vanlig (ca. 40 prosent). Ytterligere bruk av graderinger trenger ikke nødvendigvis være nyttig og kan i verste fall føre til lengre rekonvalesens.

5. Økende sykefravær?

Rashidis innlegg gir inntrykk av et stadig økende sykefravær her til lands. Han kunne ha nevnt at sykefraværet sank gradvis i 2025 og dessuten at sykefraværsnivået for 15–20 år siden var like høyt som i dag.

Rashidi avslutter med å skrive at «sykdom [ikke] er det samme som å være ute av stand til å bidra». Vi er helt enige. For flere ulike sykdommer vil det kunne være helsebringende å jobbe, fullt eller deltid. Men ikke for alle. Mange helseproblemer lar seg simpelthen ikke kombinere med lønnet arbeid, og her bør pasientene møtes med trygg inntektssikring, solid helsefaglig oppfølging og – hvis mulig – skreddersydd tilrettelegging på arbeidsplassen.