2 hours ago
1
Nye krefttall:
Men det er også én veldig god nyhet.
Publisert 06.05.2026 07:13 Sist oppdatert 5 minutter siden
Saken oppdateres.
Det er første gang det er blitt registrert mer enn 40.000 krefttilfeller i Norge i løpet av et enkelt år.
Det viser Kreftregisterets helt ferske tall.
Det er en uvanlig stor økning i antall tilfeller fra 2024 til 2025, konstaterer Kreftregisterets direktør Giske Ursin.
– En viss økning i antall krefttilfeller er ventet, fordi vi blir stadig flere, og det blir stadig flere eldre i befolkningen. Tradisjonelt har antallet nye tilfeller økt mellom 1 og 2 prosent per år. Men, i 2025 var økningen på 4 prosent.
– Det er mye på ett år, konstaterer hun.
Men økningen i antall tilfeller er ikke jevnt fordelt.
Kraftig byks
Norge ligger blant annet helt i verdenstoppen når det gjelder hud- og føflekkreft.
I 2024 var det en nedgang i forekomsten av føflekkreft, men FHI understreket den gang at forekomsten varierer fra år til år, og at tallene derfor kunne komme til å hoppe opp igjen til neste år.
Og det hadde de rett i.
Hudkreft er blant kreftformene som øker mest, spesielt blant eldre.
I 2025 fikk hele 1931 menn ikke-melanom hudkreft, og 1537 fikk melanom (føflekkreft).
– Denne kreften gjør nok en gang et kraftig byks, noe som gjør at hudkreft nå er i ferd med å etablere seg som den nest største kreftformen blant menn, sier Ursin.
Dette skyldes solvaner og UV-strålin over et langt liv, sier Ursin til TV 2.
– Bekymringsfull utvikling
Det har også vært en økning i brystkreft, som er den vanligste kreftformen blant kvinner.
Dette er kreftformen som bidrar mest til den samlede veksten, med 280 flere tilfeller enn det foregående året.
– Økningen skjer i alle aldersgrupper, men er særlig markert blant de i 40-årene og de i 80-årene, og dette bekymrer oss, sier Ursin.
Ursin sier at er en en sammensatt årsak til at flere får denne kreftformen.
– Det er en kombinasjon av livsstilsfaktorer og økt diagnostikk. Men når vi ser på økningen hos de yngste, altså kvinner i 40- og 50-årene, så er det klart at det er mulig at noe av det skyldes den økte bruken av hormoner i overgangsalder.
Selv om det er en nedgang i risikoen for tarmkreft i store deler av befolkningen, er forekomsten blant yngre voksne i økning.
– Dette er en bekymringsfull utvikling som vi følger tett, sier Ursin.
Men det er også noen gode nyheter.
– Laveste antallet noensinne
Etter fjorårets nyheter var det særlig knyttet spenning til utviklingen av brystkreft.
I 2023 ble det første kullet som ble vaksinert mot HPV-viruset synlig i kreftstatistikken, og siden den gang har det kun vært gode nyheter.
I 2024 var forekomsten historisk lav: Kun 269 kvinner fikk påvist livmorhalskreft.
Særlig blant kvinner under 30 var forekomsten lav, noe FHI forklarte med at mange i denne aldersgruppen var vaksinerte.
Men også i 2025 var det en nedgang i forekomsten av denne krefttypen, viser de nye tallene.
– Totalt lander vi på 259 nye tilfeller i 2025, og for andre år på rad er dette det laveste antallet vi noensinne har registrert, sier Ursin.
Også i år er forekomsten spesiell lav blant dem under 30.
– De fire første årskullene av kvinner som fikk vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet ble 29 i fjor. Vi har fire årskull inn i den yngste gruppen hvor vi også screener. Her ser vi en voldsom nedgang i livmorhalskreft. Det viser at det å ta HPV-vaksine er veldig viktig.
De ferske tallene viser også at det har vært en total nedgang i lungekreft og tarmkreft, særlig blant menn.
– Tallene gir oss et nyansert bilde: mye går faktisk i riktig retning, understreker Ursin.
English (US)