Forsker tror ressurssvake familier taper kampen mot smarttelefonen

– Det er oftere ressurssterke foreldre som tar opp kampen for at barn skal få en smarttelefonfri oppvekst.

Det sier Aida Bikic, dansk psykolog, forsker og ekspert på barns trivsel og skjermbruk.

Foreldre på 260 norske barneskoler vil gi barna en smarttelefonfri oppvekst, men det er geografiske forskjeller mellom landsdeler, kommuner og innad i byer.

NRK har gjort en gjennomgang av tallene for Oslo, som er registrert hos Smarttelefonfri barndom.

Tallene viser blant annet at Høybråten skole er den eneste av 18 barneskoler i bydelene Stovner og Alna der foreldre jobber aktivt for å få til et FAU-vedtak.

Kontrasten er stor til snittet i Oslo kommune, der 57 prosent av skolene har foreldre som jobber for å utsette barnas smarttelefon-debut.

– Vi ser forskjeller mellom bydeler i Oslo. Noen ligger på 100 prosent mens andre er nede på rundt 10–20 prosent, sier Joachim Eidtang, som er en av initiativtakerne til Smarttelefonfri barndom.

Tror ikke på tilfeldigheter

FAU-leder Ann Karin Nilsen-Kildal ved Høybråten skole er ikke overrasket over ulikhetene mellom bydelene i hovedstaden.

– Det krever en del av en foreldregruppe å få gjennom et FAU-vedtak, og jeg tror sosiodemografiske faktorer som utdanning, inntekt og bosted har betydning, sier hun.

Nilsen-Kildal er tydelig på at FAU ikke vedtar noe alene. Det er samarbeid mellom foreldre som vil avgjøre om man lykkes.

Frem mot et mulig vedtak i januar som vil gjelde for 1. og 2. klasse, pågår det derfor et viktig arbeid med å gi informasjon til foreldrene ved skolen. Dette dreier seg om generelle problemstillinger knyttet til mye skjermbruk, men også konkrete saker.

– Med smarttelefoner har barna tilgang på sosiale medier, og vi vet at mye av mobbingen skjer her, sier Nilsen-Kildal.

Hun er tydelig på at det ikke handler om å fortelle foreldre hva de skal gjøre hjemme. Samtidig opplever FAU-lederen at både skolen og mange foreldre ønsker å bidra til en positiv endring.

– Til tross for en del barrierer, ser vi at mange foreldre er engasjert, sier hun.

– Krevende kamp

Eksperter mener at foreldrenes sosioøkonomiske status har mye å si for hvor sterkt de engasjerer seg.

Psykolog Aida Bikic sier at mange foreldre ikke har ressurser til å ta konflikten med barna sine om å redusere skjermbruken.

– Da er det også vanskeligere for dem å ta denne kampen ute i samfunnet. Forskning viser at det i slike familier er mye skjermbruk, og skjerm blir ofte brukt som barnevakt, sier forskeren.

Hun mener det er viktig at noen foreldre orker å stikke seg ut og gå i front.

– Det krever mye av foreldre å stå opp mot denne ukulturen der barn får tidlig tilgang til smarttelefoner. Men skal vi få ned bruken av smarttelefoner blant unge må dette skje gjennom kollektive initiativer som vi har sett i Norge og Danmark. For ingen foreldre ønsker at deres barn skal utelukkes fra fellesskapet, sier hun.

Bikic tror at det også for ressurssterke foreldre kan være krevende å ta dette temaet opp i skolen og være den første som ønsker begrensninger.

– Men den eneste riktige veien å gå, er å stramme inn. Barn får dårligere konsentrasjon når de er mye på sosiale medier, de blir eksponert for manipulerende algoritmer, skadelige skjønnhetsidealer, sammenligningskultur og skadelig innhold i form av vold, grooming og selvskading, mener hun.

Foreldre skriver kontrakt

Forskeren sier at det er flere skoler i Danmark der foreldrene skriver kontrakt, og forplikter seg til å holde barna unna sosiale medier fram til de er 13 år (eksterne lenker).

På Dansborgskolen i Hvidovre svarte 81,7 prosent av foreldrene ja i løpet av 14 dager.

Magnus Hoem Iversen har doktorgrad i medier og kommunikasjon fra Universitetet i Bergen.

Iversen er sterkt engasjert i digitale vaner blant unge mennesker. Han synes det er interessant å registrere demografiske forskjeller blant foreldre som engasjerer seg i å begrense de yngstes mobilbruk.

– Noen foreldre har bedre tid enn andre til å sette seg inn i problemstillingen. Her spiller både inntekt og utdanningsnivå inn. Aleneforelderen med dårlig økonomi har andre utfordringer å tenke på enn om barna er mye på skjerm, påpeker Iversen.

Han tror praktiske årsaker kan være en grunn til at foreldre på bygda virker mindre engasjerte i å begrense barns mobilbruk enn foreldre i byene.

– Spredt bebyggelse og lange avstander er krevende, og da kan de se flere fordeler med at også yngre barn er mobile, tror han.

Magnus Hoem Iversen peker på at pendelen har svingt mye. For noen år siden var det et uttalt mål å få de yngste barna digitalisert på skolen. Nå blir den tidlige digitaliseringen i mye større grad møtt med kritikk.

– Som foreldre har nok mange blitt forvirret. Det har vært mye sort-hvitt-tankegang, og man må heller ikke glemme at smarttelefonen har ført mye bra med seg også blant barn, sier han.

Iversen advarer mot at aldersgrenser på sosiale medier kan bli en sovepute.

– Hva skjer den dagen de skal inn på sosiale medier, og ikke har blitt forberedt på det? Det blir som å slippe 13-åringer alene ut i trafikken uten å ha fått en gradvis tilvenning siden de var små. Det er ikke sikkert at dette alltid er den beste løsningen, påpeker han.

Engasjement uten FAU-vedtak

Kirsten H. Teige er FAU-leder ved Bakås skole i bydel Alna i Oslo, der ingen barneskoler foreløpig har fattet FAU-vedtak.

– Vi har en levende diskusjon om smarttelefoner på skolen og i FAU, og mange er engasjert, sier hun.

Teige opplyser at det kan komme et FAU-vedtak, men understreker at dette ikke nødvendigvis definerer engasjement rundt saken.

– Det er viktig for FAU at engasjementet kommer fra foreldrene i den enkelte klasse, og at vi sammen jobber for et bedre fellesskap. Vi er opptatt av lavterskelaktiviteter der foreldre og barn deltar sammen – uten at mobilene har en rolle, sier hun.

– Jo mer vi forstår om smarttelefoner og barn, jo verre blir det. Da må vi foreldre tilrettelegge for mobilfrie aktiviteter, legger hun til.