Fred i fotballens Amerika

Penger, pride, trusler og brutte løfter. Det er debatt-temaer vi lett kan gjenkjenne fra USA det siste året. Nå er de igjen aktuelle, og alt dreier seg om fotball. Denne gang helt uten drahjelp av presidenten selv. Den amerikanske, altså.

Verdens største lotteri – og enda litt større

Én eneste dag etter at påmeldingen åpnet, kunne FIFA triumferende kunngjøre at det var kommet inn mer enn 5 millioner søknader om billetter til neste års VM i USA, Canada og Mexico.

Alle disse går inn i en stor trekning 13. januar. De heldige vinnerne kan så bare glede seg til kredittkortregningen.

Aller størst interesse så langt er det for gruppespillkampen mellom Portugal og Colombia. Ingen av Norges tre oppgjør står øverst på den foreløpige listen. Uten at det i seg selv er særlig beroligende for privatøkonomien til alle de nordmenn som ønsker å ta del i det første norske VM-eventyret på 28 år.

For Fifa, som selger billettene, er dette likevel bare bekreftelsen på at deres påstander om hvor mye større dette VM skal bli enn noen andre tidligere er riktige- og har vært det hele tiden.

For om det i det hele tatt var noen som trodde Fifas egen presidentutgave skulle bli mer neddempet etter at VM-trekningen var over, tok de i hvert fall feil.

På en mottakelse på den sveitsiske ambassaden i Washington en kveld etter VM-trekningen, tok Gianni Infantino igjen ordet, foran en samling av mediefolk fra hele verden involvert i VM.

«Fotball er større enn verden», forklarte Infantino til forsamlingen.

Alle våre astronomiske begreper må åpenbart også omskrives innen VM neste år.

Den dynamiske duo

Gianni Infantino visste godt hva han gjorde også da han overrakte Donald J. Trump det lett groteske trofeet som bevis for at han var tidenes første -og kanskje siste- mottaker av Fifas fredspris, intet mindre.

I tillegg fikk Trump en gullmedalje rundt halsen, bare for å understreke det på alle måter infantile ved hele opptrinnet.

Trump, som for en gangs skyld var den som bidro med en smule verdighet under seanasen, beveget seg fort fra fred til noe han lenge har vært mye mer engasjert i, nemlig forretninger.
Trump fortalte begeistret om det største billettsalget til noe VM noen gang. Ikke så merkelig vil nok noen tillegge, i og med at antallet kamper er økt med 40 til 104 etter utvidelsen av mesterskapet.

Men han nevnte ingenting om prisene. Og det var nok smart, sånn for fredens skyld.

Et VM for de rike

For prisene er, ja, astronomiske. Intet mindre.

I den halvannen uken som har gått siden trekningen har det kokt, forståelig nok. Billetter til attraktive sportsarrangement er oppsiktsvekkende dyre også til vanlig, kanskje særlig i USA.
Men her har Fifa utnyttet situasjonen og tatt det til nye nivåer.

Den såkalt dynamiske prisingen, altså at prisene endrer seg ut fra etterspørselen, har gjort VM-billettene nærmest ufattelig dyre.

De billigste finalebillettene i New Jersey 19. juli vil koste opp mot 40 000 kroner, slik det ser ut til i dag. De billigste.

Skal man følge sitt land fra start og til slutt i VM vil det bety at du må ut med rundt 70 000 kroner i de beste kategoriene, som er fem ganger prisen fra sist det var VM, i Qatar i 2022.

Det som skal være hele verdens fotballfest er på vei til å bli et slags lukket cocktailselskap for de rike og velstående.

Som er det stikk motsatte av hva man egentlig mener det skal være.
I Europa har så vel supporterorganisasjoner som politikere reagert.

Også New Yorks nyvalgte borgermester Zohran Mamdani har lenge kritisert prisingen. Og har også lovet å ta opp dette med Fifa.
Om noe av dette fremkaller reaksjoner, kan man jo tro akkurat hva man vil om.

5 millioner søknader på ett døgn er det eneste språk Fifa og Gianni Infantino virker å forstå i øyeblikket.

Hvis man er heldig og får kjøpe billetter, kan vi også nevne at det kan være en fordel å komme til fots til de aktuelle kampene, i den grad det er mulig.

Parkeringsplassene utenfor de forskjellige VM-arenaene koster nemlig mellom 750 og 1750 norske kroner per dag.

All night long

Det har kommet flere overraskelser de siste dagene.

Ikke minst for oss europeere.

TV-selskapene var lovet 4 forskjellige kamptidspunkter i løpet av VM. Det endte på et sted rundt 14, hvilket gjør alt særdeles uoversiktlig.

Maksimum 30 av de 104 kampene skulle spilles etter midnatt, europeisk tid. Det endte på nesten det dobbelte, 57.

Det VM man hadde sett for seg, har blitt et helt annet, sett fra det som fortsatt er verdensfotballens senter.

Og det kom plutselig flere løpske kaniner opp av hatten, som gjør VM til et helt annet TV-produkt enn det man hadde trodd.

Vi skylder på varmen

Det som kan få størst konsekvenser på sikt for fotballen som sådan er det høyst oppsiktsvekkende forslaget om faste vanningspauser i kampene.

Midt i hver omgang, altså i det 22. og 67. minutt, skal spillet stoppes i tre minutter, for at spillerne skal få i seg væske i den forventede heten.

Dette skal være et svar på bekymringen som ble uttrykt etter sommerens klubb-VM, der flere spillere måtte ha medisinsk behandling etter å ha spilt i opp mot 40 graders varme i kamper som har startet midt på dagen for å tilfredsstille TV-seere andre steder i verden.

Mange har uttrykt en reell frykt for dødsfall under VM hvis man ikke tar grep.

Men her har frykten blitt utnyttet.

Ett av forslagene var nettopp vannepauser. Slik sett har Fifa utvist ansvarlighet.
Problemet er bare at det ikke er lagt inn værforbehold.

Om det er svalt og sent på kvelden skal man fortsatt ha pauser midt i hver omgang.

Hensikten fremstår som åpenbar. Dette gir TV-selskapene en mulighet for to ekstra og meget attraktive reklamepauser.

Alle involvert i det sportslige protesterer mot forslaget, som man mener bryter opp hele den grunnleggende rytmen i spillet.

Eller gjør fotballen slik vi kjenner den mye mer lik den amerikanske, hvor kampene er delt opp i fire.
Inkludert flere reklamepauser.

Innsyn i sosiale medier og politiske protester

Hva man synes om alt som skjer rundt VM, bør man ellers kanskje være forsiktig med å uttrykke for sterkt.

Dette inkluderer også truslene om at det vil bli innført et krav om at man må gi amerikanske myndigheter innsyn i all aktivitet på sosial medier de siste 5 årene for å få turistvisum til USA.

Hvor mye det hjelper å protestere i disse sammenhenger, kan man igjen bare spekulere i.

Organisasjonen Fair Square har uansett prøvd. De har denne uka meldt inn Gianni Infantino til Fifas egen etiske komité for brudd på reglene om at organisasjonen skal være nøytral i alle politiske og religiøse sammenhenger.

Utdelingen av Fifas egen fredspris, til en aktiv politiker ble åpenbart dråpen som fikk et allerede overfylt beger til å renne over.

Det er fortsatt heller ingen som vet hvordan prisen oppsto eller hvem som bestemte prisvinneren.

Men man har jo sine mistanker.

Når klagen mot Infantino skal behandles, vet vi fortsatt ingenting om.

Pride og fordommer

Både Egypt og Iran har også protestert. Arrangørene i Seattle hadde for lengst bestemt at kampen på byens storstadion 26. juni skulle være en egen «pride match» for å markere byens pride-festival samme uke. Problemet var at skjebnen også her hadde sitt den ville si.

Trekningen plasserte nemlig Egypt og Iran, to land hvor homoseksualitet er forbudt, som motstandere i kampen som skulle være en feiring av åpenhet og menneskeverd. Heller ikke her har protestene ført frem, selv om feiringen er flyttet utenfor selve stadion i Seattle.

Hotell i California (og andre steder)

Alt dette skjer også før de virkelige reaksjonene på kostnadene for faktisk å oppholde seg i de forskjellige VM-byene har begynt å komme.

The Athletic har sammenlignet hotellprisene under VM med hva hotellene forlanger tre uker tidligere.

I Boston, byen Norge skal spille to av sine innledende kamper, er prisene satt opp med 261 prosent.

Dette er likevel lite sammenlignet med to av de mexicanske vertsbyene. I Monterrey er påslaget 466 prosent, som likevel bare er halvparten av økningen i Mexico by, der åpningskampen i VM spilles 11. juni.

Hotellprisene i den mexicanske hovedstaden under VM er skrudd opp med, ja, 961 prosent.

Slikt vil nødvendigvis også føre til reaksjoner – også der.
Og ennå er det nesten et halvt år igjen til det hele faktisk starter.

Hva som kommer til å skje den neste uka i VM-universet kan vi bare lure på. Vi må uansett spørre oss hva prisen for å skape fred i denne fotballens forunderlige verden egentlig er?

Ingen vet sikkert. Annet enn at den i hvert fall er dynamisk.