Forskeren festet sporingsbrikke på hai i Vesterålen – så fulgte den etter ham til Kanariøyene

Sommeren 2022 er Havforskningsinstituttet (HI) på tokt utenfor Lofoten.

Målet er å få håbrann på kroken.

Med torsk på to kilo som agn og vaier som snøre rykker det til i fiskestangen.

– Vi fikk en stor håbrann på 2,5 meter på kroken, sier Keno Ferter i HI.

– Håbrannen ble merket med et satellittmerke som gir oss informasjon om hvor og hvordan haien svømmer.

Målet er å bedre forstå hvordan haier oppfører seg langs norskekysten gjennom forskningsprosjektet Sharks on the move.

Sporingsbrikkene er laget for å sitte i ryggfinnen på haien, men er laget slik at det skal løsne etter cirka et halvt år.

Dro rett fra Vesterålen til Syden

Fire måneder senere er Ferter på ferie på Kanariøyene.

På stranda på øya La Gomera plinger det plutselig i telefonen til Ferter: En sporingsbrikke har løsnet fra en av haiene.

– Da gikk jeg inn på et system hvor jeg får opp et kart hvor merket befinner seg.

Til Ferters store overraskelse så han at merket befant seg «bare» 400–500 kilometer vest for Kanariøyene.

– Jeg kunne se rett ut mot havet der merket var. Det var en surrealistisk opplevelse, forteller haiforskeren engasjert.

Deretter gikk det opp for Ferter at merket tilhørte den aller første håbrannen som haiforskerne satellittmerket.

Og at denne haien hadde «fulgt etter» forskeren på Sydenferie.

– Vi hadde jobbet mot dette i flere år, så akkurat til denne fisken hadde jeg en personlig tilknytning, sier Ferter.

– Det var en «wow-opplevelse» fordi jeg hadde merket akkurat den haien fire måneder tidligere utenfor Vesterålen. At den hadde svømt såpass langt på såpass kort tid det var helt fantastisk, fortsetter Ferter.

Vil forstå hvorfor haien drar på Sydenferie

Ferter sier det er spesielt at haien svømte rett fra Nord-Norge og til Kanariøyene.

– Når man ser på utbredelsesområdet av arten har den svømt fra den nordligste grensen til den sørligste grensen.

Han sier at andre studier har vist at haier tilbakelegger store avstander på relativt kort tid.

– Men denne vandringen er spesiell, sier Ferter.

Selv om forskningsprosjektet fortsatt er i startgropen, og man har fått inn data fra få individer, begynner man allerede å se konturene av et mønster.

– Det er faktisk to håbranner, som vi har merket og fulgt, som har gjort denne reisen.

Den ene var haien som ble merket utenfor Vesterålen.

– Den andre ble merket utenfor Irland, den svømte opp til Barentshavet, før den snudde og svømte samme rute ned til Kanariøyene.

– Har man noen teorier om hvorfor haiene gjør dette?

– For å få et sammensatt bilde av hvorfor haiene vandrer såpass store distanser og hva de gjør i de ulike regionene, må vi få data fra flere individer. Men det er spørsmål som vi håper å finne svaret på.

Etterlyser løs sporingsbrikke

Hva så med sporingsbrikken som løsnet fra håbrannen?

– Det vet vi ikke hvor er lenge, sier Ferter.

Men de vil veldig gjerne finne merket igjen, selv om de erkjenner at sannsynligheten er liten.

Når satellittmerkene løsner fra ryggfinnen flyter de til overflaten. Da begynner merkene å sende data til forskerne.

Men å sende data sluker mye av det lille batteriet i sporingsmerket. Etter 14 dager går brikken tom for strøm, og kan mister muligheten til å følge merket.

Skulle man derimot finne merket, og få det levert til forskerne, kan de hente ut vesentlig mer av dataen som er samlet inn.

– Vi får mye mer data dersom vi finner det. Merket sender kun en brøkdel av dataene via satellitt, sier Ferter og legger til:

– Så om noen på Gran Canaria plutselig finner noe svart med en antenne, kan det henne at den har tilhørt håbrannen.

– Felles trend

Det er først og fremst to grunner til at håbranner flytter på seg: For å finne mat eller for å reprodusere seg.

Det forteller Claudia Junge, som er prosjektleder og kollega med Ferter i Havforskningsinstituttet.

– Det føles som om det er en felles trend at de drar sørover.

Slik har haiene som Havforskningsinstituttet har merke beveget seg.

Men det er for tidlig å si noe konkret om nøyaktig hvorfor haiene flytter på seg som de gjør, understreker hun.

– Vi vet fortsatt for lite om denne type hai. Vi vet ennå ikke konkret hvor haiene møtes og hvor de reproduserer seg. Det er noe vi har lyst å finne mer ut av.

– Neste steg nå er å finne ut av hvorfor haien beveger seg som den gjør, og hvorfor den er i et visst område til et visst tidspunkt, forklarer Junge.

Ny haitokt i sommer

I fjor sommer ville forskerne merke flere haier.

Da var det særlig hai av typen brugde man ønsker å merke.

Men for å finne brugdene var man avhengig av tips fra publikum.

En «hotline» for hai ble opprettet – altså et telefonnummer man kunne ringe dersom man så hai.

Ikke lenge etter gikk telefonen varm av tips fra folk.

Det endte med at fire brugder ble merket på tre dager.

I sommer bærer det ut på haitokt igjen, forteller Ferter.

– Ja, planen er å dra ut igjen på håbrann-tokt i august. Så folk må bare tipse om man ser håbrann.

Men blir haitelefonen åpnet igjen?

– Det er ikke avklart helt ennå. Den var mest brukt for brugder. Vi setter pris på alle hai-tips til Havforskningsinstituttet.