1 week ago
14
– Det gjør vondt langt inn i hjertet, sier Michelle Alexandra Muren.
400 døgnbehandlingsplasser for rusavhengige kan forsvinne på drøye to år. Det viser en beregning Rusfeltets hovedorganisasjon nylig gjennomførte.
Michelle frykter at kuttene vil få store konsekvenser for alle som trenger hjelp.
– Det er å svikte en av landets aller mest sårbare grupper.
Hun snakker av erfaring. Etter mange år som heroinavhengig, er hun i dag rusfri.
– Hadde det ikke vært for behandlingen jeg fikk, hadde jeg vært død i dag, sier hun.
Hadde bare to alternativer
Tilbake i 2017 er Michelle helt på bristepunktet.
Sofaen i den kommunale leiligheten på Kolbotn i Oslo står som regel tom. Hun oppholder seg for det meste på gata i sentrum med andre brukere.
– Jeg tok heroin hver dag, og presset hele tiden grensene for mye kroppen min tålte, sier hun.
Rusen gir henne litt ro og en pause fra tankekjøret, men bare kortvarig. Så fort abstinensene melder seg, kommer sorgen og traumene til overflaten.
Hun er deprimert og nedbrutt. Til slutt kommer hun til et punkt hvor hun tenker at hun bare har to alternativer.
– Jeg ville ikke leve mer. Jeg klarte ikke å ha det så vondt. Jeg måtte legge meg inn, eller ta livet mitt, sier hun.
Trenger du noen å snakke med?
Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Det finnes også flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
- Mental Helse: 116 123
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
Har du spørsmål om rus, eller er pårørende?
Ring eller chat med RUSinfo helt anonymt, og få svar på det du lurer på om rus.
rusinfo.no (rusinfo.no): 915 08 588
Ivareta – pårørende berørt av rus: 800 40 567
Vendepunktet
På dette tidspunktet har Michelle vært avhengig av heroin nesten halvparten av tiden hun har levd.
Selv om hun har vært inn og ut av behandling, holder det aldri i lengden.
Hun bestemmer seg likevel for å gi det ett siste forsøk.
Fra hun søkte til hun fikk plass på en behandlingsinstitusjon, gikk det halvannet år, ifølge Michelle.
Hun husker ikke hvor mange ganger hun tok overdose mens hun ventet på hjelp. Kanskje to eller tre, anslår hun.
– Når det går så dårlig, så må ting skje fort. Likevel har jeg opplevd at det er lange køer og vanskelig å få hjelp, sier hun.
Da hun til slutt fikk gå gjennom dørene på behandlingsstedet på Blå Kors i 2019, forandret det livet hennes.
Frykter at flere vil dø
På behandlingsstedet fikk Michelle hjelp til nedtrapping og avrusning, samtidig som et team av ansatte hjalp henne med psyken gjennom samtaler.
Etter hvert bistod de henne også med å legge noen grunnsteiner for hverdagen som ventet hjemme etter oppholdet.
I dag jobber Michelle som barista på Erlik Kaffe, som gir arbeid til mennesker med rusbakgrunn.
I tillegg har hun et verv i Foreningen for human narkotikapolitikk, som er en medlems- og brukerorganisasjon på rusfeltet.
Der er hun blant annet med på å utvikle Gatestemmer, som er et konsept hvor personer fra gatemiljøet bruker egne erfaringer til å gi interesserte et skråblikk på hovedstaden.
Som rusfri har hun krefter til å kjempe for bedre behandling på rusfeltet på vegne av seg selv og andre.
– Avhengigheten er sykdom og rusavhengige er mennesker som alle andre. Å ta bort hjelpen til denne gruppen, er helt tragisk.
Hun er ikke tvil om at kuttene vil få konsekvenser.
– Når tilbudet svekkes og institusjoner legges ned, kommer flere til å dø av overdose og flere pårørende vil sitte igjen med en enorm smerte og sorg.
På fredag skal Michelle demonstrere foran Stortinget skulder til skulder med andre som har hjerte for rusfeltet mot kuttene.
– Dramatisk
Trondvik-klinikken i Førde legges ned, ifølge Dagens Medisin. I tillegg står Arken, som er Norges eneste ideelle kvinnelige rusinstitusjon, i fare, ifølge NRK.
Nedgangen av døgnbehandlingsplasser skjer både i offentlige sykehus, hos ideelle og private aktører.
– Vi synes at kuttene er dramatiske. Folk mister jobben og viktige fagmiljøer forsvinner. I tillegg er vi bekymret for at dette får konsekvenser for pasientene, sier Jan Gunnar Skoftdalen, leder for Rusfeltets hovedorganisasjon.
Han viser til at tiden pasientene er i døgnbehandling skal ned, for å forhindre at ventetidene økes.
– Samtidig er det ingenting som tilsier at vi kan behandle folk bedre og raskere. Det tar tid å bli nykter og behandles for traumer, før man kan starte på neste steg, sier Skoftdalen.
Mener politikken er feilslått
En stor andel av kuttene vil trolig ramme Helse Sør-Øst. Der ligger det an til en reduksjon på cirka 134 sengeplasser hos ideelle aktører, ifølge organisasjonen.
På demonstrasjonen klokken 14 vil også den politiske opposisjonen stå klare.
– Støre-regjeringen har nedprioritert ruspasienter siden dag én og svikter dermed de svakeste pasientene, sier Sandra Bruflot, som er ruspolitisk talsperson i Høyre.
Hun legger mye av skylden for kuttene på at regjeringen fjernet fritt behandlingsvalg.
– Når Helse Sør-Øst kutter så dramatisk i antall døgnplasser er vi bekymret for at gode fagmiljø og behandlingsplasser som har fått folk rusfrie over flere tiår, kommer til å forsvinne, sier Bruflot.
Partiene Høyre, Venstre og KrF har fremmet representantforslag om «å sikre valgfrihet og kvalitet i rusbehandling» som skal behandles i Stortinget 23. April.
– Dette er ikke en pasientgruppe som roper høyest. Den nye helseministeren bør ta det som et sterkt signal når pårørende og brukerorganisasjoner sier så tydelig fra om at nok er nok.
TV 2 har fremlagt kritikken for Helse- og omsorgsdepartementet, men har foreløpig ikke fått svar.
Aldri hatt det så bra
Michelle får fortsatt tett oppfølging av en psykolog. Han mener at hun må avfinne seg med særlig én ting som rusfri.
– Det er ensomt i begynnelsen, siden jeg må kutte kontakten med alle jeg kjente fra da jeg ruset meg. Det er ekstremt tøft, men også en del av kampen for et nytt liv.
Jobbene gjør at hun kan fylle dagene med mening. I tillegg finner hun masse glede i hunden Casper og katten Smulan.
– Selv om dagene fortsatt kan være tøffe, trodde jeg aldri at jeg kunne ha det så bra som jeg har nå, sier Michelle.
Det mener hun at hun har psykologen å takke for.
– Han har hjulpet meg med å regulere følelsene mine uten rus. Nå er ikke alt bare svart eller hvitt, å elske eller å hate. Nå klarer jeg å se livet i gråe nyanser.
English (US)