Samtidig som russiske droner haglet over Kyiv lørdag, var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på vei til Florida.
Søndag kveld møter han USAs president Donald Trump.
På bordet ligger et 20-punkters utkast til fredsavtale. Ifølge Zelenskyj er USA og Ukraina enige om rundt 90 prosent av innholdet.
For Zelenskyj er det særlig én ting som blir viktig med møtet: Holde USA på Ukrainas side, mener Jo Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU.
– Trump oppfører seg som en konge som lytter vekselvis til Ukraina og Russland, sier han.
Trump blir anklaget for å være uforutsigbar i meklingen mellom Ukraina og Russland. Her fra julemiddagen i ballsalen i Mar-a-Lago 25. desember.
Foto: Jessica Koscielniak / Reuters / NTBHan mener skytteldiplomatiet mellom Moskva, Kyiv og Washington i stor grad har vært en formålsløs prosess.
– Derfor er møtet først og fremst et PR-møte der Trump må overbevises om at Ukraina er den gode parten, sier Jakobsen.
– Militærmakt bestemmer
For Ukraina er i en dårlig forhandlingsposisjon slik situasjonen er nå, ifølge Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved UiO.
– Realiteten er at militærmakt på bakken i Ukraina bestemmer resultatet av forhandlingene, sier hun.
Zelenskyj er dermed i en «catch 22»-posisjon, mener hun. Han må velge mellom å godta en avtale der Ukraina avstår land, eller å fortsette krigen og antageligvis tape flere landområder.
Zelenskyj står i en kattepine når han må velge mellom å forhandle med Russland eller at krigen fortsetter, ifølge forskere. Her fra Zelenskyjs besøk til frontlinjen i Kupjansk i desember.
Foto: HANDOUT / AFP / NTBRussland gjør nemlig framskritt på slagmarken i Ukraina, selv om det skjer aldri så sakte.
Ifølge et estimat fra den uavhengige tenketanken Institute for the Study of War (ISW) har Russland tatt 4984 kvadratkilometer i Ukraina i løpet av det siste året, som tilsvarer cirka halve Rogaland fylke.
Russland hevder tallet er 6300.
Russland kontroller om lag 20 prosent av Ukrainas territorium, og rundt 80 prosent av Donetsk, ifølge ISW. Kartet er basert på ISWs opplysninger.
ISW-analytikere mener det likevel vil ta ett til to år for Russland å erobre hele Donetsk. Men det gir russerne bedre forhandlingskort.
– De [Russland] føler de har overtaket. Kreml kan fortsette å krige i tro på at Trump vil justere avtalen lenger i Russlands favør, sier Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved NUPI med doktorgrad i statsvitenskap.
Artillerisoldater fra det ukrainske militæret avfyrer en haubits mot russiske styrker ved frontlinjebyen Pokrovsk i Donetsk 11. desember.
Foto: Stringer / Reuters / NTBRussland med klar advarsel
Da Zelenskyj la fram utkastet til en fredsplan julaften sa han at Ukraina er villig til å opprette en demilitarisert «fri økonomisk sone» i Donetsk.
Zelenskyjs betingelse er imidlertid at Russland trekker tilbake sine styrker i et tilsvarende stort område i Donetsk.
Russland har ikke kommentert forslaget spesifikt, men har tidligere gjort krav på hele Donbas, som altså er både Donetsk og Luhansk fylke.
Zelenskyj har sagt at det viktigste spørsmålet er vestlige sikkerhetsgarantier, for å beskytte landet mot et fremtidig russisk angrep.
– Han har ingentig før jeg godkjenner det, sa Trump til Politico lørdag.
Europeiske ledere og USA ble for to uker siden enige om å etablere en europeiskledet multinasjonal styrke, støttet av USA, som skal bidra til å sikre luftrom og havområder i Ukraina i fredstid.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov svarte med en trussel.
– Europeiske soldater i Ukraina er legitime mål, sa han ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.
Foto: AFPDette vil ikke russerne godta
Europeernes betingelse for en sikkerhetsstyrke i Ukraina er at USA bidrar med luftstøtte dersom de blir angrepet – noe som vil tolkes som en amerikansk sikkerhetsgaranti.
– Hvis møtet i dag resulterer i at USA sier at de er med på en sikkerhetsgaranti, forventer jeg at russerne haler dette ut, og sier at dette kan de ikke godta, sier Janne Haaland Matlary.
Statsviter Janne Haaland Matlary mener russerne neppe vil godta amerikanske sikkerhetsgarantier.
Foto: NRK– Del av [russernes] begrunnelse for å gå til krig var å forhindre et slikt Nato-nærvær i Ukraina, sier Julie Wilhelmsen, som også venter russisk avvisning av en slik enighet.
Svarteper-spill
Den amerikanske presidenten er mer opptatt av å få i stand en fredsavtale mellom partene i det hele tatt, enn hva som står i den, ifølge Matlary.
– Trumps interesse er å få et papir han kan vifte med hvor det står «peace in our time», sier hun.
Jo Jakobsen deler hennes oppfatning.
– Amerikanerne er i bunn og grunn ganske lite opptatt av Europa, sier han.
Derfor handler det for Zelenskyj om å ikke sitte igjen med svarteper, som den som ødelegger for Trumps drøm om sitt livs største «deal», forklarer Matlary.
– Det beste som kan skje Zelenskyj i møtet i dag er at Trump er fornøyd med det han er villig til å gi. For da er det opp til Russland, sier hun.
Publisert 28.12.2025, kl. 16.31 Oppdatert 28.12.2025, kl. 16.57




















English (US)