Fritt Ords Honnør til Lisanne Dijkstra: – Utvist stort ytringsmot

Lisanne Dijkstra var 14 år da hun ble med en 36 år eldre, populær ordfører på reiser og overnattingsturer.

Hun turte senere å si ifra, og sto i flere rettssaker.

– Det motet som ligger i at noen må gå foran og vise vei, også det motet måtte barnet Lisanne utvise. Å snakke om det som ikke skal snakkes om, er så vanskelig. Det ble ikke lettere av at du måtte holde motet oppe også etter at du hadde sagt fra, i møte med folk som så vekk. Forsvant fra hverdagen di, sa nestleder i Fritt Ord, Anine Kierulf, da hun tildelte Dijkstra prisen.

Den populære ordføreren ble i 2013 dømt til fengsel i to år og fire måneder for overgrep mot ungjenta fra Vågå.

I fjor november fortalte hun sin historie i NRK, om hvordan hun opplevde å være jenta i «Øygard-saken» og å måtte stå i retten i to omganger i 2012 og 2013.

Tirsdag tok Dijkstra imot prisen fra Stiftelsen Fritt Ord i Oslo.

Hør Lisanne Dijkstra fortelle sin historie i podkasten Hele historien:

Ga saken et ansikt

I talen påpekte Kierulf at Dijkstra, til tross for de omkostninger det var for henne og familien å stå frem, turte nettopp det.

– Ditt ytringsmot viste seg i en annen form i høst: Du valgte å fortelle om det du ble utsatt for til journalist Inger Johanne Solli i NRK-podkasten «Hele historien» – en ytringsform som når svært langt.

– Med dette valget gav du den mange av oss bare kjente som «jenta fra ordførersaken» et ansikt.

Gjennom å fortelle sin historie, mener Fritt Ord at Dijkstra har bidratt til å hjelpe andre som har blitt utsatt for overgrep til å tørre å ta et oppgjør med det.

Sivilt mot

Prisen ble annonsert i midten av desember.

Da sa styreleder Bård Vegar Solhjell i Stiftelsen Fritt Ord at Dijkstra minner oss om hvilken betydning sivilt mot har for oss som samfunn og enkeltmennesker.

– Hun har vist hvilken betydning modig bruk av det frie ord har for sannhetssøken, og for demokratiet, lokalt og nasjonalt.

Han la vekt på betydningen et slikt mot har for individets frie meningsdannelse.

– Det er bare ved fritt å kunne åpne opp, og stille spørsmål til det som foregår, ved å dele våre opplevelser med andre og ved å søke andres perspektiver på det vi selv opplever, at vi kan bli myndige mennesker.

Ansiktet bak «jenta fra ordførersaken»

Fritt Ord mener i sin begrunnelse at Lisanne Dijkstra gjør mer enn å gi «jenta fra ordførersaken at ansikt.

Gjennom sin lavmælte fortelling, og uten personfokus, formidler hun sin opplevelse av overgrepene og prosessen på en måte som gjør hennes historie til en historie som angår oss alle:

«En historie om utnyttelse av maktubalanserte forhold. Om at overgripere sjelden er monstre, men oftere vanlige, trivelige folk. Om hvor lett det er å se gjennom fingrene med det som skurrer litt når man setter pris på de som skaper skurr. Om den sosiale byrden ved å protestere i lokalsamfunn der mange kjenner hverandre. Om hvilke motkrefter etablerte politiske nettverk kan representere i møte med stemmer som utfordrer dem.»

Erkjente aldri straffskyld

Da ordføreren i 2013 ble dømt for overgrep, var det fire år før #metoo ga kvinner verden over mot til å fortelle om menn som hadde brukt makta si til å forgripe seg på dem.

Rune Øygard har sonet straffen sin, og aldri erkjent straffskyld for det han er dømt for.

I 2021 forsøkte han å få saken sin gjenopptatt i gjenopptakelseskommisjonen. Saken har blitt avslått.