Gamvik om asfalt-bot: Straffet hardere enn grov miljøkriminalitet

Asfalteringen i fjor har ikke gjort noen skade på naturen, mener kommunen.

Likevel er de truet med en straff som ligger langt over det andre har fått for å flatehugge fredet skog eller spyle vekk reir av utrydningstruede fugler.

Inngrepet skjedde i det velkjente fugleparadiset på Slettnes, der også fyrtårnet og et åpent kystlandskap lokker turister fra Norge og utlandet.

I fjor sommer kunne de plutselig kjøre på asfalt – som var lagt i strid med reglene for naturreservatet.

Saken ble politianmeldt.

• La asfalt i naturreservat – kan bli nødt til å fjerne alt

I forelegget som kommunen fikk, heter det at asfalteringen har gjort betydelig skade på naturmangfoldet, og at det ikke går an å rette det opp.

– Ingen nye inngrep

Men kommunedirektør Torfinn Vassvik ser ikke hva slags skade som egentlig har skjedd.

Asfalten blir snart like grå og diskret som den tidligere grusveien. Det er heller ikke gjort nye inngrep i naturen, sa han til kommunestyret torsdag.

– Verneformålet legger vekt på myr, kratt og fugleliv. Dette er etter vårt syn ikke påvirket av at asfalten er lagt, sa Vassvik.

Om noe ville asfalteringen være en fordel: Det blir mindre støvplager fra veien og mindre behov for å gruse den.

Vil forhandle om boten

Gamvik kommunen hadde sjansen til å vedta et forelegg på 750.000. Fristen var i sommerferien, midt i juli, så saken ble ikke behandlet i tide.

Nå går det i stedet mot rettssak, og da forsvinner rabatten man får for å vedta forelegget uten videre.

I rettssalen vil kommunen bli møtt med en påstand om 900.000 kroner i bot.

Det er urimelig høyt, og særlig for en fattig kommune i ROBEK, mener kommuneledelsen.

Torsdag gikk kommunestyret til et helt uvanlig skritt: De vedtok at ordfører Ragnhild Vassvik skulle forhandle med påtalemyndigheten om boten.

Dette finnes det ikke noe system for i norsk strafferett, så det er i utgangspunktet ikke mulig, bekrefter statsadvokat Tor Børge Nordmo. Han kjenner ikke detaljene i Slettnes-saken og kommenterer på generelt grunnlag.

– I Norge har vi jo ikke egentlig noe institutt hvor påtalemyndigheten gir tilsagn til straffepåstand eller annet, sier Nordmo.

– Men så kan det være at man har vektige innsigelser som påtalemyndigheten ikke har vært klar over. Og det er klart, det kan man komme tilbake til påtalemyndigheten om.

– Men hele poenget her er jo at prosessen går uansett. Og det vil bli en rettslig behandling av det hvis man først har sendt det dit, sier statsadvokaten.

Finnmark politidistrikt har foreløpig ikke hatt anledning til å kommentere saken overfor NRK.

Sammenligner med grov miljøkrim

Gamvik kommune kommer til å argumentere for at straffen er helt ute av takt med det som er vanlig.

En rekke saker med til dels grov miljøkriminalitet har gitt langt lavere straff enn det Gamvik risikerer.

Kommunedirektør Torfinn Vassvik la frem blant annet disse eksemplene, som alle er avgjort i lagmannsretten de siste seks årene:

• Moss kommune hugget 537 trær i Vardåsen naturreservat og skadet både vegetasjon og dyreliv. Boten ble satt til 450.000 kroner.
• Hammerfest kommune spylte vekk reir av den utrydningstruede fuglen krykkje og fikk 120.000 kroner i bot.
• Et oppdrettsselskap tappet ned vannstanden i et naturreservat i Florø kommune, slik at smådyr og planter døde. Selskapet fikk 250.000 kroner i bot.

Håper å beholde asfalten

For øvrig er det uklart hva som skjer med asfalten på Slettnes. Statsforvalteren har varslet at de kan komme til å kreve den fjernet.

Kommunen har sendt søknad om å få dispensasjon fra vernereglene, slik at den kan ligge.

De fikk nei på en lignende søknad som de sendte for to år siden.