Generasjoners livsverk revet opp på Vestbredden

Bredbeint og bevæpnet med automatvåpen står de maskerte soldatene vakt. Bak dem flerrer gravemaskinskuffens kraftige metalltenner de knudrete greinene av treet.

Røttene rives ut av bakken før gravemaskinen beveger seg til det neste treet.

Det eldre ekteparet Kmadeji (71) og Naafs Labwam (71) lener seg på hver sin stokk. Tause er de vitne til at familiens livsgrunnlag smadres foran øynene deres.

Det var sønnen Mahmoud (35) som like før klokken 11 mandag formiddag fikk beskjeden: Gravemaskinen, bosetterne og soldatene var på vei til olivenlunden sentralt på Vestbredden.

– De kommer om en time. Dette hadde jeg aldri trodd skulle skje med oss, sier han til NRK.

Redd for å bli skutt

Mahmoud skuer han ut over jordet der familien har 40 til 50 trær. Noen av dem er flere hundre år gamle.

Litt lenger oppe i skråningen skimtes hustakene til den israelske bosettingen Eli.

I sommer ga Israels myndigheter grønt lys for å fordoble den. Det ble også bestemt å gjøre en rekke ulovlige utposter om til forsteder og bygge en buffersone rundt.

Ifølge planen kommer et gjerde helt inntil familiens husvegg.

Mahmod har bestemt seg for å forsøke å snakke med bosetterne og soldatene når de kommer.

Det er det er det eneste våpenet han har.

– Prøver jeg å stanse dem med makt, blir jeg skutt. Vi har ingen rettigheter, slår han fast.

Siste time under oliventrærne

Moren, Kmadeji Labwam, sitter under et av trærne med et rødt skaut stramt over håret og stokken ved siden av seg.

71-åringen er født her.

Hun plukker opp noen svarte oliven og holder dem i hendene. Møysommelig har slekten i generasjon etter generasjon dyrket frem de svarte og grønne steinfruktene.

Olivenoljen gir dem inntekt og mat på bordet.

– Jeg er både sint og lei meg. Jeg skulle ønske jeg kunne dø slik at jeg slapp å oppleve dette, sier hun.

Marerittet begynte allerede dagen før, da naboens trær ble ramponert.

Klokken halv ni på morgenen hørte Sliuman Labwam (45) stemmer utenfor huset. Da han gikk ut, ble han møtt av bosettere beskyttet av væpnede soldater.

– En av dem kom bort og viste meg et kart på mobilen. Han fortalte at han hadde fått medhold i en domstol til å felle trærne og konfiskere jorden min, sier han.

På kort tid rev de opp 25 trær.

– Det var hele inntektsgrunnlaget vårt.

Ingen av palestinerne har mottatt noen offisielle papirer på rettskjennelsen.

Ved å ødelegge trærne blir det vanskeligere å overleve.

– Jeg er ikke bekymret for meg, men for barna mine. Hva skal skje med dem nå? spør Kmadeji Labwam.

– Gå tilbake!

Mens 71-åringen snakker, kommer to menn gående nedover skråningen. De har begge på seg grønne hjelmer og er bevæpnet. Men de er ikke soldater. De er bosettere.

Så dukker gravemaskinen opp sammen med to soldater med tildekte ansikter.

Den eldre kvinnen begynner å gå oppover olivenlunden mens hun jamrer seg.

– Måtte Gud hevne seg over jødene.

Sønnen kommer like bak.

– Gå tilbake! roper soldatene bak maskene mens gravemaskinen ruller inn på jordet og begynner å røske opp trærne.

Mahmoud tar tak i moren, og hun snur og går et lite stykke nedover.

– Det river i hjertet. Vi mister alt, sier hun mens hun tørker bort noen tårer.

Soldater med våpen passer på at familien ikke blander seg inn.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Et fengsel

På en time har gravemaskinen kommet helt ned til husveggen. Bak ligger en slagmark av knuste trær og hele families levebrød.

Nå kommer ektemannen Naafs Labwam humpende oppover med stokk i hånd. Han går så fort han kan, men i det han nærmer seg, løfter soldatene våpnene og retter dem mot ham mens de roper at han må trekke seg tilbake.

Den eldre mannen går noen skritt unna, og er rasende.

– Han truer meg med våpen. Hvis han legger det ned, så kommer jeg til å stikke kjeppen i rumpa på ham, sier 71-åringen.

Før gravemaskinen kjører vekk fra den ødelagte olivenlunden, kommer bosetteren med en siste advarsel til Mahmod:

– Hvis du krysser inn på dette området, så river vi huset ditt, også.

Mahmoud er fortvilet og sint over at det ikke er noe han kan gjøre.

– De gjør livet vårt om til et fengsel. Vi har ingen steder vi kan henvende oss for å klage. Hvor ellers i verden skjer dette?

Fra Israels side er alt er en del av en bevisst strategi.

Forsvarsminister Israel Katz har uttrykt at bosettingsutvidelsene er ment å «forhindre opprettelsen av en palestinsk stat».

Bare i år har israelske myndigheter godkjent planer for nærmere 50.000 boenheter, ifølge en rapport fra FNs generalsekretær.

Eli vil skape en kile mellom det sentrale Vestbredden der Ramallah ligger og områdene lenger nord når den er ferdig utbygget.

Israelerne har også satt opp hundrevis av nye gjerder, kontrollposter og barrierer og begrunnet det med sikkerhetshensyn, men for palestinerne betyr det timevis med omveier.

– De vil vise at de kan gjøre hva de vil mot deg: ta trærne, stjele land, drepe folk og ødelegge huset. De forsøker å skremme oss alle, sier Mahmod Labwam.