Gufne greier på barnerommet

Vi ser på oss selv som bevisste foreldre. Vi handler i norske butikker, vi unngår Temu og Shein, og tenker over hva vi gir til barna våre.

Likevel viste en støvtest på barnerommene våre i sommer at de inneholdt flere stoffer som kan være skadelige for helse og miljø. Det ga oss begge en klump i magen.

Hvor kom disse stoffene fra? Jo, fra helt vanlige produkter vi omgir oss med i det daglige.

Hormonforstyrrende plastmyknere

Stofftypen det ble funnet mest av på barnerommene, var ftalater. Dette brukes for å gjøre plast myk og fleksibel, og finnes i alt fra gulvbelegg, klær og regntøy til leker og elektriske kabler.

Flere av dem er kjent for å være hormonforstyrrende, og de kan lekke ut til luft og støv mens produktene er i bruk. Slik kan de komme inn i kroppen vår. Faktisk har en stor undersøkelse fra FHI vist at over halvparten av norske barn allerede har ftalater i kroppen sin.

I tillegg til fem ulike typer ftalater ble det også funnet sju andre bekymringsverdige stoffer.

Cocktaileffekten

Fra vi står opp til vi legger oss er vi i kontakt med mange potensielt helse- og miljøskadelige stoffer. De kan finnes i alt fra klær laget av syntetiske materialer, mat- og drikkeemballasje, kosmetikk og rengjøringsmidler og leker.

Det er ikke slik at ett enkelt produkt er farlig i seg selv. Problemet er totalen av slike stoffer vi får i oss fra mange ulike kilder.

Cocktaileffekten handler om summen av uønskede kjemikalier vi som forbrukere utsettes for i det daglige, og hvordan disse virker sammen. For å beskytte barna våre bedre trengs et strengere føre var-prinsipp, raskere og mer helhetlig regulering av kjemikalier i produkter.

Skulle aldri vært tatt i bruk

Som forbrukere forventer vi at kjemikalier i produktene vi kjøper er grundig undersøkt før de havner i butikkene. Historien viser det ofte ikke er tilfelle.

Et eksempel er bruken av Bisfenol A (BPA) i matemballasje.

Da Forbrukerrådet i 2013 foreslo et totalforbud mot stoffet, uttalte Mattilsynet til NRK at «frykten for BPA i metallemballasje er grunnløs». Men etter nye funn om helsefare, ble EUs grenseverdi senket med ti ganger allerede året etter. I 2023 ble den satt hele 20 000 ganger lavere.

I fjor ble Bisfenol A forbudt i mat- og drikkeemballasje i EU, et forbud som også skal bli en del av norsk lov. Fortsatt har produsentene to år på å omstille seg.

Med dagens kunnskap burde Bisfenol A aldri blitt brukt i produkter som er i kontakt med mat.

Eksempelet illustrerer godt hvorfor det trengs et langt strengere føre-var-prinsipp i kjemikaliereguleringen.

Det går for sakte

Som hele eksempelet over viser, kan det ta årevis fra det kommer indikasjoner på at et stoff kan være skadelig, til det fjernes fra produkter på det norske markedet.

Det er fordi stoffer ikke blir ulovlige før det er påvist at de er skadelige.

Det vil ofte kreve flere undersøkelser og forskning over mange år. Når forskningen finnes, skal dette behandles i EUs organer for regulering av kjemikalier. Deretter må man vente på at reguleringen skal tre i kraft, og at de som selger varene skal få mulighet til å selge ut restlagre.

En rapport fra Det europeiske miljøbyrået fra 2022 viste at det gjennomsnittlig tar rundt 20 år fra et skadelig stoff settes på markedet til det blir regulert i EU.

Det er altfor lenge.

Vi må se på hele stoffgrupper

I tillegg kommer problemet med at et stoff som er påvist problematisk, i dag gjerne byttes ut med tilsvarende stoffer som er like ille.

Et eksempel på dette, er stoffgruppen PFAS. Vi vet at mange av stoffene i denne gruppen har store skadelige effekter på helse og miljø.

Denne kunnskapen har bidratt til at enkelte PFAS-stoffer har fått strenge reguleringer. Produsenter har da typisk gjort en minimal endring på molekylet for å skape et nytt, nesten likt PFAS-stoff.

Den norske regjeringen har på bakgrunn av dette vært med på et initiativ for å forby hele stoffgruppen PFAS i EU. Det mener vi er veldig bra, og bør gjøres for flere stoffgrupper.

Hva med oss foreldre?

Som foreldre ble vi begge bekymret over summen av uønskede kjemikalier som ble funnet på barnerommene hjemme hos oss. Burde vi ta grunnfag i kjemi ved siden av jobb eller nilese ingredienslister på alle produkter vi kjøper?

Vi mener svaret er nei. Dette er først og fremst er et politisk ansvar. Vi trenger regler som i større grad beskytter barna våre mot uønskede stoffer.

En bekymring vi hadde da vi gikk ut med denne testen, var at foreldre skulle bli redde.

Det siste vi vil er å pålegge stressa småbarnsforeldre enda flere bekymringer. Men vi mener likevel at dette temaet er viktig å belyse, slik at vi kan gjøre noe med det.