Haaretz-kommentator: – Dette skulle vært unngått

Verdenssamfunnet venter spent på hvordan Israel vil svare på Irans angrep. Den kjente israelske kommentatoren Gideon Levy mener Israel ikke er klar for storkrig.

Foto: Harald Berg Sævereid / VG

• 

• Isak Løve Pilskog Loe

søndag 14. april kl. 11:25

Kortversjonen

• Iran skjøt hundrevis av droner og raketter mot Israel natt til søndag, men 99 prosent av disse ble skutt ned.
• Angrepet var et svar på Israels angrep mot Irans konsulat i Syria tidligere i april.
• Den israelske kommentatoren Gideon Levy mener hans egen regjering står ansvarlig for eskaleringen vi nå er vitne til, og frykter for svaret til Israel.

Lørdag kveld gjennomførte Iran et luftangrep mot Israel. Hundrevis av droner og missiler ble avfyrt.

En jente ble såret i angrepet, mens det er litt uavklart hva som er av materiell skade. Det takket være et godt luftforsvar.

– Det er en enorm lettelse her, etter det suksessfulle luftforsvaret, sier Gideon Levy, en prisvinnende journalist og kommentator i den liberale avisen Haaretz.

Les også: Slik forsvarer Israel seg mot angrep

Men også en en stor usikkerhet.

– Her er det en stor frykt for hva som vil skje videre, sier han til VG.

Han er tydelig på at Israel nå er nær en stor regional krig. En krig han mener Israel ikke har råd til.

Det er knyttet stor spenning til hva som skjer nå:

• Israel har varslet et svar på angrepet, men når, hva og hvordan er fortsatt i det blå.
• Iran advarer Israel mot å angripe tilbake. De har også advart USA mot å bistå israelerne ved et eventuelt angrep.
• USA har gjort det tydelig at de vil fortsette å støtte Israels forsvar, men at de vil ikke ta del i noe angrep mot Iran.

Forholdet mellom Iran, Israel og USA grovt forklart:

De var en gang allierte. I dag er de rivaler i en kamp om innflytelse og makt i regionen.

Det islamistiske regimet i Iran har siden den iranske revolusjonen i 1979, hatt en konfliktfull relasjon til Israel og USA. Iran anses som en stormakt i regionen, og har i lang tid hatt et omstridt atomprogram. I tillegg har det islamistiske regimet koblinger til andre islamistiske grupper i Jemen, Libanon, Egypt, Syria og Gaza – ofte kalt motstandsaksen.

14. april gjennomførte Iran et større luftangrep mot Israel. Det skjedde etter at Irans ambassade i Damaskus ble bombet. Israel har ikke tatt på seg skylden, men USA har uttalt at angrepet var israelsk.

Israel anser Iran som en fiende, og i mange år har israelske regjeringer fremstilt Irans atomprogram som en stor trussel mot Israels eksistens. Israel har selv atomvåpen, og er nær alliert med atomstormakten USA.

I etterkant av det iranske angrepet, uttalte Israel at de vil komme til å svare på angrepet.

Iran omtaler USA som store satan, mens USA kaller Iran for verdens ledende sponsor av terror. Samtidig har de to nasjonene hatt et stabilt forhold, frem til 2018. Under tidligere president Donald Trump trakk USA seg ut av atomavtalen og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Det til tross for at FNs observatører konkluderte med at Iran holdt seg til sin del av avtalen.

USA sa søndag 14. april at de vil støtte Israels forsvar, men at de ikke vil ta del i noen form for angrep mot Iran.

Kilder: FN, Rand og Wilson Center

Kriseregjeringen som ble opprettet i Israel etter Hamas-terroren i oktober, skal samles klokken 14.30 norsk tid for å diskutere hvordan de skal svare.

Eksperter sa natt til søndag til VG at et svar fra Israel kan føre til en enda farligere utvikling. Jurist og samfunnsviter Cecilie Hellestveit sa samtidig at en direkte eskalering ikke er ønskelig for noen av partene. «Angrepet er som å invitere til israelske motangrep», skriver VGs kommentator Per Olav Ødegård.

Sannsynligheten for en storkrig i regionen er helt klart til stede, sier Levy til VG.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sammen med sikkerhetskabinettet. Foto: Statsministerkontoret i Israel / AFP / NTB

Regional krig

Den israelske kommentatoren mener at hans egen regjering står ansvarlig for eskaleringen vi nå er vitne til, og mener de for to uker siden inviterte til et iransk reaksjon.

– Ansvaret ligger på Israel etter attentatet i Damaskus. Attentatet på generalen i Damaskus for to uker siden var kanskje berettiget, men det var helt unødvendig. Det gjorde ingenting for seg.

Han viser til angrepet mot iranske konsulatet i Damaskus, der syv medlemmer i Irans Revolusjonsgarde ble drept, inkludert den høytstående iranske generalen Mohammad Reza Zahedi.

Selv om Israel ikke tok på seg ansvaret etter hendelsen, gikk USAs forsvarsdepartement ut og sa at angrepet var israelsk.

– Hva tjente vi på det? spør han retorisk.

– Vi er nesten i en regional krig. Og farene ved det er så stor at dette skulle vært unngått.

– Har Israel og Iran ressurser til å forplikte seg til en større krig i regionen over tid?

– Israel har ikke det.