Hele Norges stolthet

I stedet for å pådra meg Glimt-tilhengernes nådeløse vrede, siterer jeg heller den hyllede trener Kjetil Knutsen etter siste seriekamp mot Fredrikstad:

«Det er sikkert veldig mange som er glade for at det er Viking som vinner og ikke Bodø/Glimt», sa en lakonisk Knutsen til TV 2 rett etter seieren mot Fredrikstad.

Også her var presisjonsnivået hans skyhøyt.

Man skal aldri tillegge fotballsupportere meninger eller følelser. Det ligger i sakens natur at disse skal hver enkelt få definere selv.

Men jeg våger likevel påstanden om at denne søndagen var store deler av Norge badet i et slags mørkeblått adventslys.

Med definitive unntak i Bodø og Bergen, men likevel.

En veldig blå dag

Feiringen og euforien i folkehavet i Stavanger gjorde dypt inntrykk. Eller folkehavene, altså i flertall.

For det virket som om hele sentrum var fullt allerede før kampstart i Jåttåvågen noen kilometer sør for sentrum.

Senere på kvelden var de alle samlet foran scenen i Vågen, i titusentalls.

Og ansettelsen av Kjartan Salvesen som markedssjef virket mer forståelig enn noen gang der han ledet allsangen av «En blåe dag» foran jublende spillere og ledere på scenen.

Mandag våknet Rogaland til overskriften «Gud er fra Stavanger» i Aftenbladet.

Hvis dette skulle vise seg å stemme, er det langt fra gitt at han har tenkt å flytte på seg med det første.

Og mens feiringen fortsetter i Stavanger gjennom mandagen, er selvransakelsen allerede i gang i Bodø.

Nest best i sitt beste år

Nevnte Kjetil Knutsen prøvde ikke engang å skjule sin skuffelse og var krystallklar på at sølvet skal gjennom en grundig evaluering.

Glimt har vunnet fire av de siste fem seriegullene i Norge. Da later man ikke som om man er tilfreds med å bli slått. Og skal det ikke heller.

Glimt har gjort unike ting i norsk sammenheng, særlig gjennom semifinaleplassen i Europaligaen. I tillegg klarte de endelig målet om å kvalifisere seg til Mesterligaen.

Slik sett er 2025 Bodø-lagets beste år noensinne.

I kveld ble også midtbanegeneral Patrick Berg kåret til årets spiller i Eliteserien.

Samtidig har Glimt vært så gode så lenge at andreplassen er årets største skuffelse i norsk fotball.

For midt i de vanvittige prestasjonene, har de også mislyktes i en del avgjørende øyeblikk gjennom sesongen.

Som da de ble overrumplet av Vålerenga i Oslo langt utpå høsten og i realiteten tapte seriegullet, tross at de altså endte på hele 70 poeng til slutt.

Med dét forsvant også en mulig direkteplass i neste års mesterliga.

Tankene er åpenbart allerede på revansjen.

Ingen vil bli overrasket hvis svaret kommer kontant.

Blaserte? Selvsagt.

Det var også noe med hele rammeverket på Aspmyra som gjorde at sympatien fra oss noenlunde nøytrale flyttet seg sørover og vestover på slike søndager.

Den nærmest tomme tribunen bak det ene målet talte sitt overbevisende språk. 2000 tomme seter på en serieavslutning midt i gullkampen er et uttrykk for metning, uansett hva man ville påstå.

Eller for å sitere Bodø/Glimt-supporter Roy Steffensen, da han fikk spørsmålet fra NRKs Bjarne Brandal før kampen i går:
«Noen mener at Glimt-supportere som deg har blitt litt blasert etter mye gull og mye action i Europa, er det rett det?».

«Det er helt rett, det», svarte Roy kontant.

Årets største skuffelser i Eliteserien

• Molde
• Rosenborg
• Bodø/Glimt

De to andre på pallen på den uoffisielle lista over Eliteseriens største skuffelser i 2025 ga seg mer eller mindre selv.

En storseier for Rosenborg over for lengst nedrykkede Strømsgodset klarer ikke kamuflere at trøndernes falmede storhet har hatt et mislykket år. 11 poeng mindre enn i 2024 har gjort at en 4. plass har blitt til en 7. Og det er ikke lett å ane noe håp om snarlig bedring. Eller for den del om noen positiv retning på noe som helst på Lerkendal.

En ny sportssjef skal uansett på plass. Dette kan kanskje bidra til etterlengtet nytenkning i ledelsen på Brakka.

Molde skal på sin side ha en ny hovedtrener på plass innen man starter den nye sesongen.

Etter den mislykkede ansettelsen av Per-Mathias Høgmo, tok man rett og slett en timeout. Og det var nok lurt.

Misnøyen med femteplasser gjennom de siste årene burde ha vært en vekker. Som aldri kom. Nå kan søvnen åpenbart bli langvarig i torne-rosenes by, hvis man ikke gjør mye mer drastiske grep enn man har evnet til nå.

Årets oppturer

• Viking
• Sandefjord
• Tromsø

La oss avslutte med noen av de smilene som for øyeblikket er kjennetegnet på alt av norsk fotball.

At Viking vinner på så imponerende vis og blir seriemestre, er blant annet et resultat av et formidabelt lagarbeid, inkludert en nøktern satsing på lokale krefter.

Slik fikk trenerne Morten Jensen og Bjarte Lunde Aarsheim sjansen til å gjenoppbygge Stavangers stolthet, fra nedrykk til kaptein Zlatko Tripic til slutt fikk tørket nok gledestårer til at han så at det var pokalen til seriemesterne han faktisk hevet på stadion i Jåttåvågen.

Ingen fikk mer høylytt jubel i Vågen i Stavanger søndag kveld enn Tripic. Med rette.

Også et par andre steder i Norge ble det jublet litt ekstra, uten at det var like lett å få med seg.

Tromsø tok en bronsemedalje ingen så for seg at de hadde noen sjanse til å klare i forkant av sesongen.

En klart definert spillestil kombinert med imponerende spillerlogistikk skaper denne type forbløffende forvandling.

Dette med å se muligheter ingen andre ser er jo like banalt som det er vanskelig.

Den andre klubben som virkelig har lyktes med dette er Sandefjord.

Femteplassen er en regelrett sensasjon – og et resultat av en kontinuitet i arbeidet man lenge savnet. Klubben fra den søvnige vestfoldbyen feiret sin sjette strake sesong som nedrykkstippet eliteserielag med sin beste plassering noensinne.

Neste år skal de for første gang føle på forventninger. I øyeblikket tyder alt på at de fint kan forholde seg til sånt også.

2026 kan også gi to norske klubber samtidig i Mesterligaen for første gang i dette årtusen.

Kanskje legger Viking også veien om Gardermoen på sin vei ut i Europa. Bare for å kunne smile litt ekstra når de passerer den mye omtalte supporterbutikken Bodø/Glimt åpnet der tidligere i år.

«Hele Norges stolthet» sto det prangende på skiltet over inngangen. I sølvskrift.