Helse Nord må kutte over en halv milliard: – Blir veldig vanskelig å få til

Helse Nord befinner seg i en dyp økonomisk krise. Nå må sparekniven fram igjen for å hente inn nærmere 580 millioner kroner i år.

Til tross for iherdige forsøk på omstilling, styrer helseforetaket mot et underskudd på 280 millioner kroner i 2025.

Dette er langt unna det planlagte overskuddet på 94 millioner.

Nå må sparekniven frem igjen for å hente inn mer enn en halv milliard kroner de neste månedene.

Klarte ikke fjorårets mål

I fjor hadde Helse Nord et mål om å spare 1,2 milliarder kroner. Men det har de ikke klart. Tall for november viser at de har klart en innsparing på 459 millioner kroner, opplyser økonomidirektør i Helse Nord, Erik Arne Hansen til NRK.

Torsdag skal Helse Nord-styret ta stilling til kuttene.

– Til tross for effekter av gjennomførte omstillingstiltak og omorganiseringer i 2025, er den økonomiske situasjonen i foretaksgruppen fortsatt svært krevende og må forbedres, skriver administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, i styrepapirene.

Helse Nord vil ikke kommentere saken før styremøtet, og henviser til styrepapirene.

Bemanningsreduksjon

Det er Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge som må gjennomføre de største kuttene. Til sammen må de to kutte 447 millioner kroner, slik det ser ut nå.

Sykehusene har planlagt å ta størstedelen av kuttene gjennom bemanningsreduksjon og dermed reduserte lønnskostnader. I tillegg vil de unngå utgifter på fristbrudd.

Det bekymrer de tillitsvalgte.

– Det er jo veldig vanskelig å spare på bemanning samtidig som pasientene skal få behandling raskere.

Det sier Frida Andræ, hun er foretakstillitsvalgt for overlegene i Nordlandssykehuset.

Nordlandssykehuset er det sykehuset i regionen som har de største utfordringene. Og de planlegger å legge fram en detaljert omstillingsplan i sitt styremøte senere i februar.

Men kutt i stillinger og innleie av personell kommer de ikke unna.

– Det er masse flotte folk som er ansatt i Nordlandssykehuset, og som står på dag og natt for at pasientene skal få et bra tilbud. Og så føles det litt som du er en utgiftspost fordi det koster å ha ansatte, sier Andræ.

– Kan bli lengre ventetider

Terje P. Hagen er professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Han syns det er vanskelig å si om det er realistisk at helseforetakene når innsparingsmålet i år.

– Men jeg vil tro det kan gå. Det kan gå utover den elektive virksomheten og føre til at det blir lengre ventetider. Det kan motvirkes hvis man klarer å heve effektiviteten og strømlinjeforme aktiviteten på de områdene hvor det er stort volum og lange ventetider, sier han.

Hagen trekker blant annet fram ortopedi som et område hvor det er klart mulig å øke effektiviteten.

– Du sier at det kan gå utover planlagte operasjoner, men da ender man vel gjerne i en situasjon hvor man får fristbrudd som da fører til økte utgifter. Er det ikke fort å havne i en ond sirkel?

– Jo. Hvis man ikke klarer å effektivisere så havner man i en ond sirkel. For ved fristbrudd har pasientene mulighet til å gå til private sykehus. Og det må helseforetaket betale for, og da får man jo enda mindre penger.

Redusere antall som går vakter

Et av problemene for Helse Nord, ifølge professoren, er at befolkningsgrunnlaget i nord ikke er stort. Da er det mindre muligheter for å drive effektivt sammenlignet med områder som har større befolkningsgrunnlag.

– Men til en viss grad er Helse Nord kompensert for dette.

Det som har skjedd de siste årene er at helseforetakene har brukt penger på å etablere såkalte parallelle vaktlag. At flere team av blant annet leger og sykepleiere er på vakt samtidig, på ulike lokasjoner eller avdelinger – for å utføre samme jobb. Dette er kostnadsdrivende, og ofte noe som diskuteres hyppig i forbindelse med sykehusstruktur og funksjonsfordeling.

Ved å redusere antall vaktlag kan arbeidskraften omdisponeres fra vakt-arbeid til pasientbehandling på dagtid.

– Det er nødvendigvis ikke enkelt, og er noe som blant annet vil påvirke lønnsnivået til de som går vaktene. Det er ikke særlig populært.

Blir vanskelig

Tilbake på Nordlandssykehuset ser Frida Andræ mørkt på at de skal klare innsparingen ei år.

– Vi har prøvd å spare penger i mange år og fått til en del. Men med de sparekravene som ligger der i dag, tror jeg det blir veldig vanskelig å få til. Og det er viktig at vi har et godt helsetilbud til befolkningen.