Hets og kjeft mot unge håndball­dommere: – Det blir noen tårer

Ada Mathea Hellstrøm (22) har vært dommer sia hun var rundt 13. Hun synes det er kjempegøy og være med på å utvikle spillere fra rollen sin på banen.

Men kjeftinga tar på.

– Når trenerne er ille, er spillerne gjerne også negative og mye mer muntlig aktive. Så det har veldig stor betydning åssen treneren er.

Blant tingene hun får høre er «er du blind eller?»

Da hun var yngre hadde hun noen ganger med seg mamma eller pappa for å få støtte under kamper med spesielt plagsomme trenere.

Men også foreldrene til spillerne kan være krevende å møte, forteller Hellstrøm.

– Det verste er å gå ut etter kampen, mellom foreldrene som venter på at barna skal bli ferdig i garderoben. Vanligvis må vi gå litt sikksakk mellom dem. De flytter seg ikke.

Til sammen går dette ut over motivasjonen.

– Jeg syns det er gøy, men så blir man jo på et tidspunkt kanskje litt lei av konstant kjeft.

Får kjeft ukentlig

Madelen Hansen (16) er dommer i IL Giv Akt i Lindesnes, helt sør i Agder.

– Det er mange ganger jeg tenker at jeg ikke har lyst til å dømme.

Hun har vært håndballdommer i to og et halvt år, og sier at hun ukentlig får slengt dritt etter seg.

– Det verste noen har sagt til meg er «jævla horedommer», sier Madelen, som da var 15 år.

Også venninna Cecilie Hanke (15) forteller om kjipe opplevelser på håndballbanen.

– Det begynner hyggelig med at vi hilser på dem. Under kampen kommer det flere og flere kommentarer, forteller Cecilie.

Men Madelen, Cecilie og Ada er ikke aleine. Det viser en stor undersøkelse gjort blant norske håndballdommere.

Trusler, mobbing og trakassering

Det har vært lite forskning på åssen håndballdommerne faktisk har det.

Så i samarbeid mellom NTNU og håndballforbundet, sendte Ingar Mehus og forskerkollegene ut en spørreundersøkelse. De fikk svar fra nesten 1.000 dommere, cirka en tredel av dommerne på regionnivå i Norge.

– Jeg trur det gir et godt bilde, sier Mehus.

Og resultatet er nedslående: Nær 4 av 10 opplever uønska hendelser.

– Det kan være trusler, mobbing, eller mer ekstreme former for uønska hendelser som vold og seksuell trakassering.

Undersøkelsen, som blei ferdig i høst, viser også at:

• Problemet er størst for kvinnelige dommere, og spesielt de som er i 20- og 30-åra.
• Seksuell trakassering skjer nesten bare mot kvinnelige dommere.
• Hver tredje dommer mellom 14 og 17 år har opplevd uønska hendelser.

Disse er verst

Resultatene er mye verre enn blant fotballdommere, hvor «bare» rundt 20 prosent har opplevd trusler, hets, mobbing eller trakassering.

Forskerne har også spurt hvem som skaper mest problemer. Svaret overraska Mehus.

– Det er trenere som er involvert i flest tilfeller av hets, mobbing og trakassering.

Det tyder på et kulturproblem, ifølge forskeren.

– Dette viser at det i hvert fall ikke er alle trenere som går foran med et godt eksempel.

Støttespiller

Ada Mathea Hellstrøm hadde søstera si som dommermakker da hun dømte hjemme i Porsgrunn.

Etter at hun flytta til Trondheim er det Silja Stokke (20) som er hennes støttespiller på kamper.

– Det er fint å stå på banen og ikke bare føle at jeg er der for å styre en kamp, men at jeg faktisk er viktig for å lære bort håndballen til de yngste, forteller Stokke.

– Åssen oppleves det når voksne skjeller deg ut?

– Det blir noen tårer etterpå. Det er helt forståelig at trenere har lidenskap for laget og sporten, men det betyr ikke at man skal stå og kjefte på noen som også er i en læringssituasjon.

Utfordring for idretten

Tim-Nicolai Ganz-Fjellvang er ansvarlig for dommerutvikling i Norges Håndballforbund. Han forteller at de har sett at utviklinga har gått feil vei de siste åra.

– Vi har en ukultur på det her, sier han.

– Når en så høy andel av dommere opplever det, er det helt tydelig ei utfordring norsk håndball må ta på største alvor.

Ifølge forbundets region sørvest blir det utdanna nesten 200 dommere der hvert år. Samtidig har de et frafall på nesten 70 prosent.

I undersøkelsen fra NTNU svarer 16 prosent at de har tenkt på å slutte.

– Dette er ikke ei dommerutfordring, men ei idretts- og samfunnsutfordring, sier Ganz-Fjellvang i forbundet.

Dette hjelper

Forskerne har funnet at dommerne får mye støtte fra makkerne sine.

– Det virker som det er med og beskytter dem til en viss grad mot disse uønska hendelsene, sier forsker Ingar Mehus.

Dette er noe også håndballforbundet har tatt til seg.

De har nå sørga for at færre av kampene går med bare én dommer. Målet er at det alltid skal være to dommere per kamp.

I to av regionene i forbundet, blir unge dommere i 14-årsklassen fulgt opp med mentorer eller dommerutviklere for å se om det gjør at de opplever mindre hets og trakassering.

Og fra i høst blei det også innført fair play-verter i hallene for å verne dommerne. I tillegg har klubbene fått mer ansvar for å ta vare på de som dømmer.

Vil ikke gi seg

– Vi kan selvfølgelig utvikle våre dommere. Vi skal gjøre alle grepene vi kan, men vi må se på kulturen, sier Ganz-Fjellvang.

I Lindesnes er de to unge dommervenninnene i IL Giv Akt klare for å fortsette som dommere, til tross for en del tøffe møter med trenere, foreldre og spillere.

– Der er gøy og vi liker håndball.